HR-1997-314-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-11 |
| Publisert: | HR-1997-00314s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00314S , jnr 313/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, Løsgjengerloven (1900) §17, §128, §147, §227, §247, §258, §260, §291, §390a, §393, §395, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved Mandal forhørsretts kjennelse av 16 juni 1997 ble A varetektsfengslet frem til 14 juli 1997. Han er 16 juni 1997 siktet for overtredelse av straffeloven §257 jf §258, §257, §291 og drukkenskapsloven §17. Han er dessuten siktet 30 mai 1997 for overtredelse av straffeloven §247, §227 1. straffalternativ, §147 første og annet ledd 1. straffalternativ, §257, §291, §260 første og tredje ledd, §395, §393, §390a, §128 første ledd og drukkenskapsloven §17.
A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 19 juni 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke begrunnet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse i saken er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er ubegrunnet. Det er således ikke påberopt at det er noen feil ved lagmannsrettens kjennelse som utvalget kan prøve.
Kjæremålet blir å avvise.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.