HR-1997-325-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-22 |
| Publisert: | HR-1997-00325s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00325S , jnr 323/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Stang Lund, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1970, har vært varetektsfengslet med brev- og besøksforbud siden han 9 mai 1997 ble siktet for drap. Da fengslingen ble begjært forlenget, avsa Sand forhørsrett 4 juli 1997 kjennelse for at han skulle løslates. Etter kjæremål avsa Agder lagmannsrett 8 juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1970, kan holdes i varetektsfengsel inntil fredag 29 august kl 15 00. Han undergis brev- og besøksforbud i fengslingstiden."
Siktede har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at lagmannsretten har funnet at det er en nærliggende fare for at siktede vil påvirke vitner han kjenner, til å avgi en for ham fordelaktig forklaring, dersom han løslates. Han har anført at dette ikke er tilstrekkelig, da det må være minst en sannsynlighetsovervekt for at siktede vil komme til å bruke denne muligheten. Han har nedlagt påstand om løslatelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven §171 første ledd nr 2. Dette kan prøves av utvalget, jf §388 nr 3.
Om faren for bevisforspillelse uttaler lagmannsretten:
"Etter lagmannsrettens syn vil siktede slik forhørsretten også har konkludert, ha en reell mulighet for å påvirke vitner i saken dersom han løslates. Flere av vitnene er naboer av siktede eller bekjente av ham. Siktelsen er videre av meget alvorlig karakter og siktede står således overfor faren for å bli idømt en betydelig fengselsstraff. Etter lagmannsrettens vurdering vil det derfor være en nærliggende fare for at han vil påvirke vitner han kjenner til å avgi en for ham fordelaktig forklaring dersom han løslates."
Etter loven kreves at det er nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken. I dette ligger for det første at siktede har reell mulighet for å kontakte og påvirke vitner og dessuten en nærliggende fare for at siktede vil benytte denne muligheten, jfr Rt-1993-128 og 1996 1089. Etter det som er gjengitt ovenfor av lagmannsrettens avgjørelse er det disse to vilkår retten korrekt har lagt til grunn. Den konkrete rettsanvendelsen kan utvalget ikke prøve.
Utvalget finner etter dette at kjæremålet må forkastes.
Utvalgets avgjørelse er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.