Hopp til innhold

HR-1997-355-K - Rt-1997-1162

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-06-25
Publisert: HR-1997-00355-K - Rt-1997-1162 (300-97)
Stikkord: Sivilprosess, Oppnevnelse av sakkyndig, Barnevernsrett
Sammendrag:
Saksgang: Gulating Lagmannsrett LG-1997-00515 A, Høyesterett HR-1997-00355 K, jnr 194/1997
Parter: A (advokat Knut Gramstad) mot X kommune (advokat Nils Dale Elde)
Forfatter: Holmøy, Lund, Flock
Lovhenvisninger: Barnevernloven (1992) §4-12, Tvistemålsloven (1915) §404


Saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndige i ankesak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse for barn.

A har i anke til Gulating lagmannsrett over Y herredsretts dom av 19 desember 1996 hvor omsorgen for barna ble overtatt, begjært oppnevnt en eller to sakkyndige for å gi en vurdering av hennes omsorgsevne i dag, og eventuelt om det bør finne sted en tilbakeføring av barna.

X kommune har i anketilsvaret ingen innvendinger mot at det blir oppnevnt sakkyndig. Det blir fra kommunens side forutsatt at de sakkyndiges mandat utformes slik at det omfatter en samlet vurdering av mors personlighet, herunder hennes kognitive og intellektuelle ressurser.

Lagmannsretten ved forberedende dommer besluttet 14 april 1997 ikke å oppnevne sakkyndig.

A har påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at det har skjedd store endringer hos henne etter at sakkyndig for herredsretten var ferdig med sitt arbeid. For det første er hun nå separert fra mannen sin, og har flyttet til et eget husvære hvor hun bor alene. I tillegg er hun under behandling hos psykiater ved psykiatrisk poliklinikk, Z fylkessykehus. Hun opplyser at hun har fått et endret syn på diverse forhold, og at hun nå vil være i bedre stand til å ta seg av barna. Det at hun nå er alene gir henne også bedre anledning til omsorg enn da hun var gift med B. Det blir krevd nye sakkyndige/ny sakkyndig.

Til lagmannsrettens vektlegging av at det vil være to fagkyndige meddommere i lagmannsretten, anføres at det som vil være problemet er å vurdere den daglige situasjonen til A, og foreta en vurdering av den kritikken av henne som fremkommer i rapporten fra C/D.

Kjæremotparten, X kommune, holder fast ved det som tidligere er gitt uttrykk for i anketilsvaret til lagmannsretten. X kommune krever således ikke nye sakkyndige, men har heller ingen innvending mot at nye sakkyndige oppnevnes. Dersom slik oppnevning skjer, gjøres gjeldende at mandatet må utformes slik at det omfatter en samlet vurdering av As personlighet, herunder vurdering av hennes kognitive og intellektuelle ressurser.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at den påkjærte beslutning er truffet av lagmannsretten som første instans. Kjæremålsutvalgets kompetanse er således ikke begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404.

Den forberedende dommer i lagmannsretten har begrunnet beslutningen slik:

"Lagmannsretten tar utgangspunkt i at sakkyndig bare bør oppnevnes så langt det antas å være av betydning for sakens fullstendige opplysning. På denne bakgrunn antas sakkyndige å være unødvendig i den foreliggende sak. Det legges da vekt på at det i saken allerede foreligger en utredning fra psykologene C og D, som ble oppnevnt som sakkyndige på oppdrag fra Barnevernstjenesten.

Videre legges det vekt på at lagmannsretten vil bli satt med to fagkyndige meddommere. Noen særskilt sakkyndig utredning av "mors omsorgsevne i dag" synes det på denne bakgrunn ikke å være behov for."Loven har ingen bestemmelser om når det bør oppnevnes sakkyndige. Kjæremålsutvalget er enig i at det bare bør oppnevnes sakkyndige så langt dette antas å være av betydning for sakens opplysning. I avgjørelsen må bl a inngå en vurdering av om de øvrige bevis i saken vil gi tilstrekkelige opplysninger.

I en sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 vil barnas fremtidige omsorgsbehov og foreldrenes fremtidige evne til å gi slik nødvendig omsorg stå sentralt. Det foreligger i saken sakkyndige vurderinger fra 1995. Senere er situasjonen blitt en annen både for foreldre og barn. Moren er i dag enslig og har i forbindelse med separasjon flyttet fra den tidligere felles bopel.

Kjæremålsutvalget finner ikke tilstrekkelig grunn til å fravike den vurdering som lagmannsretten har gjort. Utvalget peker på at det bør vises forsiktighet med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurderinger hvor det fremstår som tvilsomt om det er tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig, jf også Rt-1994-421 der dette fremheves. Med de opplysninger som foreligger i saken, antar utvalget at morens omsorgsevne vil bli tilstrekkelig belyst gjennom den øvrige bevisførsel, uten at dette spørsmål nå undergis en vurdering av oppnevnt sakkyndig. For øvrig vil lagmannsretten bli satt med fagkyndige meddommere.

Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Lagmannsrettens beslutning stadfestes.