Hopp til innhold

HR-1997-376-S - Rt-1997-1378

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-08-14
Publisert: HR-1997-00376-S - Rt-1997-1378 (367-97)
Stikkord: Straffeprosess, Anke
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00376 S, jnr 353/1997
Parter:
Forfatter: Skåre, Coward, Aarbakke
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §321, Veitrafikkloven (1965) §22, §31


Den 25 april 1997 avsa Gulating lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Bergen byretts dom av 13 februar 1997. Anken gjaldt prinsipalt manglende domsgrunner, som han hevdet måtte lede til opphevelse av dommen. Subsidiært gjaldt anken bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og atter subsidiært straffutmålingen. Han var dømt for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ og vegtrafikkloven §31 første, annet og tredje ledd, jf §22 første ledd til en straff av fengsel i 120 dager samt en bot på kroner 10.000, subsidiært fengsel i 15 dager.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling. Det anføres at lagmannsrettens realitetsdrøftelse viser at det er lagt til grunn en alt for lite streng forståelse av hvorledes byretten må begrunne at vilkårene for domfellelse etter straffeloven §229 er til stede.

I anken til Gulating lagmannsrett ble det fremhevet at A hadde så store psykiske problemer at det kunne være et spørsmål om han var strafferettslig tilregnelig. Dette har lagmannsretten ikke vurdert i sin beslutning.

Kjæremålet inneholdt også en anmodning om vurdering av omgjøring i henhold til straffeprosessloven §321 fjerde ledd. Gulating lagmannsrett vurderte derfor saken på nytt 22 juli 1997, men fant ikke grunnlag for å omgjøre beslutningen.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning om ikke å tillate en anke fremmet bare kan påkjæres på grunnlag av feil i lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd.

Utvalget kan ikke se at det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Den domfelte har anført som en slik feil at lagmannsretten ikke har vurdert om han kunne være strafferettslig utilregnelig på grunn av psykiske problemer. -

Dette spørsmålet er ikke uttrykkelig drøftet i lagmannsrettens beslutning, men loven stiller heller ikke noe krav til begrunnelse av beslutningen, og utvalget kan ikke se at det er grunnlag for å anta at lagmannsretten ikke har vurdert spørsmålet.

Det som ellers er anført i kjæremålet, gjelder ikke lagmannsrettens saksbehandling, og kan derfor ikke prøves av utvalget.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.