HR-1997-39-S - Rt-1997-102
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-23 |
| Publisert: | HR-1997-00039-S - Rt-1997-102 (22-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00039 S, jnr 503/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §200, §201, Straffeprosessloven (1981) §13, §388 |
Gulating lagmannsrett avsa 10 desember 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Bergen forhørsretts kjennelse av 15. oktober 1996 oppheves og sak nr. 96-01304 f/02 hjemvises til fortsatt behandling i forhørsretten.
2. Kjæremålet over Bergen forhørsretts beslutning av 15.10.96 forkastes.
3. Kravet om at byrettsdommer Ronny Bølgen dømmes til å betale A omkostninger med kr 2500,- blir ikke tatt til følge."
A har påkjært slutningens punkt 2 og 3 til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har forstått straffeprosessloven §13 første og annet ledd feil, at lagmannsretten tar feil med hensyn til rettergangsbot i domstolloven §200 og §201, at domsgrunnene er uklare og at spørsmålet om bot ikke er avgjort i slutningen. Han har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves forsåvidt gjelder punktene 2 og 3, og saken hjemvises til ny behandling."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I forhold til spørsmålet om anvendelsen av straffeprosessloven §13 foreligger et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Anførselen om at lagmannsretten har forstått §13 første og annet ledd feil kan utvalget prøve, jf §388 nr. 3.
Lagmannsretten har vurdert om kravene til forening av saker etter straffeprosessloven §13 er til stede, og utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket loven uriktig. Den konkrete vurderingen kan utvalget ikke prøve. Utvalget kan heller ikke se at lovtolkingen er feil når det gjelder §13 annet ledd. Retten avgjør på fritt grunnlag om forening skal skje etter annet ledd, og avgjørelsen kan ikke overprøves ved kjæremål.
Kjæremålet gjelder også lagmannsrettens avgjørelse av kravet om at byrettsdommer Bølgen ilegges en rettergangsbot, hvor utvalget har full kompetanse.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har anvendt domstolloven §200 og §201 uriktig, eller at kjennelsesgrunnene er uklare eller slutningen uriktig. Det må foreligge et kvalifisert klanderverdig forhold for å benytte domstolloven §200 og §201, jf Rt-1990-214, og utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke er tilfellet i denne saken.
Etter dette må lagmannsrettens kjennelse, punkt 3, stadfestes og kjæremålet for øvrig forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse, punkt 3, stadfestes. For øvrig forkastes kjæremålet.