Hopp til innhold

HR-1997-392-K - Rt-1997-1276

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-07-10
Publisert: HR-1997-00392-K - Rt-1997-1276 (335-97)
Stikkord: Straffeprosess, Forsvarer, Salær
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00392 K, jnr 192/1997
Parter: Advokat Frode Sulland
Forfatter: Schei, Gussgard, Tjomsland
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §3


Den 4 september 1996 ble advokat Frode Sulland, Oslo, oppnevnt som ny forsvarer for A i straffesak ved Agder lagmannsrett. Ved oppnevningen ble det tatt forbehold om avkorting i salæret for offentlig godtgjøring til tidligere oppnevnt forsvarer. Bostedsforbeholdet ble etter søknad senere frafalt. Det ble ikke tillatt oppnevnt offentlig medforsvarer ved siden av advokat Frode Sulland.

A var tiltalt for overtredelse av straffeloven §233 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 (dødsulykke), og ankeforhandlingene fant sted i Y i dagene 3 - 7, 10 - 13 og 17 - 20 mars 1997.

Den 2 mai 1997 innga Frode Sulland salæroppgave til lagmannsretten i saken. I brev av 12 mai 1997 uttaler lagmannsretten følgende:

"Førebuande arbeid som gjeld post II i tiltalen vil verta honorert, men med omsyn til tidsforbruk vurdert som om De sjølv - som einaste offentleg oppnemnde forsvarar - hadde utført arbeidet.

Under ankeførebuinga avslo lagmannsretten å oppnemna medforsvarar, eit avslag som etter kjæremål vart stadfest av kjæremålsutvalet i Høgsterett. Gjennomføringa av ankeførehavinga og/eller domsresultatet gjev ikkje grunn til ei anna vurdering, og meirkostnadene ved å ha medforsvarar bør ikkje dekkjast av det offentlege.

Etter §6 andre leden i salærforskrifta er det berre rimeleg og naudsynt arbeid med saksførebuinga som skal godtgjerast. Lagmannsretten er i tvil om dette vilkåret er oppfylt i denne saka, og vurderer på dette grunnlaget å gjera ein monaleg reduksjon i salæret Dykkar i høve til kravet.

I denne samanhengen viser lagmannsretten til at De har ført opp 161,5 timar i førebuande arbeid (medrekna etterarbeid); så vidt ein skjønar kjem dette i tillegg til 36 timar som vart oppgjeve i samband med brev 6. november 1996. Den tidlegare oppnemnde forsvararen for lagmannsretten gav opp eit timeforbruk på 6 timar, som han fekk godtgjersle for. Samla kjem førebuande arbeid i ankesaka opp i 203,5 timar, medan De har ført opp 68,5 timar i retten (skal vera 67,5 timar). Førebuande arbeid utgjer såleis tre gonger talet på rettstimar, og dette høvetalet synest ut frå andre straffesaker urimeleg høgt, jamvel om det sjølvsagt må vurderast konkret.

Salæret må fastsetjast etter skjøn, på grunnlag av ei samla vurdering.

Lagmannsretten skal m.a. visa til fylgjande konkrete omstende som kan tala for å redusera salæret:

1. Ved oppnemninga av Dykk vart det teke atterhald om avkorting i salæret for offentleg gjodtgjering til tidlegare oppnemd forsvarar.

2. Kravet om oppnemning av medforsvarar førde ikkje fram, og ein kan ikkje sjå at det er rimeleg og naudsynt at det offentlege skal dekkja arbeidet med å fremja dette kravet.

3. De har teke med fråværsgodtjersle for kvar rettsdag, også utover reisetida mellom Arendal og Y, som høgst utgjer 1 time fram og attende pr. dag - noko De sjølvsagt har krav på ettersom det såkalla "bostedsforbeholdet" var oppheva. Men det må då kunna føresetjast at ledig tid utover reisetida vert utnytta til naudsynt saksførebuing. Det er uklårt om De har teke omsyn til dette, ved i tillegg å føra opp 28 timar i "forberedelse til hver dag".

4. Det er oppført i alt 12,5+34 timar, dvs. 46,5 timar, til dokumentgjennomgang og førebuing til ankeførehavinga, og 34+9 timar, dvs. 43 timar, til førebuing av prosedyreinnlegga.

Særleg under omsyn til at alt brevskifte, telefonar, samtaler og jamvel førebuing til kvar dag då er haldne utanfor, synest det å ha vore nytta monaleg meir tid enn det som må reknast som naudsynt."

Advokat Frode Sulland har avgitt uttalelse 15 mai 1997.

Lagmannsretten traffødt xx.xx.1997 følgende salærfastsettelse:

"Lagmannsretten har forståing for at saka var meir arbeidskrevjande enn vanleg, jamvel om ein må reservera seg mot karakteristikken Dykkar "svært uoversiktelig og komplisert både med hensyn til faktum og jus". Det at saksførebuinga var arbeidskrevjande, er det teke omsyn til ved salærfastsetjinga. Ein kan likevel ikkje sjå at eit så stort timeforbruk som oppgjeve kan godtakast som rimeleg og naudsynt i saka, jf. salærforskrifta §6, slik at det må gjerast ein monaleg reduksjon i salækravet.

Ved salærfastsetjinga har lagmannsretten gjort ei samla vurdering, m.a. under omsyn til dei momenta som er nemnde i pkt. 1, 2, 3 og 4 i brev 12. d.m. og som vert lagde til grunn for avgjerda. Når det gjeld pkt. 1, nemner ein at det berre er teke atterhald om avkorting i salæret så langt det i samband med ankesaka er utbetalt salær til den tidlegare forsvararen. Ein vil understreka at det ikkje er aktuelt med avkorting med den grunngjeving at ein ny forsvarar for lagmannsretten har brukt meir tid på å setja seg inn i saka enn det som hadde vore naudsynt om forsvararen frå heradsretten hadde halde fram. Ved salærfastsetjinga er De såleis godskriven at De for lagmannsretten var ny som forsvarar i saka.

De har i alt oppgjeve 36+161,5 timar, dvs. 197, 5 timar, i førebuande arbeid/etterarbeid. Lagmannsretten er etter eit samla skjøn komen til at det kan godkjennast eit samla timetal på 135 timar for førebuande arbeid/etterarbeid. Til frådrag i salæret kjem utbetalt forskot kr 15000.

Salæret for tid som har gått med til rettsmøte vert fastsett ut frå eit timetal på 67,5 timar, og fråværsgodtgjersle til 56,5 timar i samsvar med oppgåve."

Frode Sulland har i rett tid påkjært lagmannsrettens salærfastsettelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at det er ikke tilstrekkelig grunn til å nedsette salæret. Den medgåtte tid må anses både rimelig og nødvendig, jf salærforskriftene §6. Det vises til anførslene i brevet av 15 mai 1997. Det sentrale grunnlag, som der fremgår, er at saken var omfattende og komplisert, og at et svært grundig forsvarerarbeid var påkrevet for å oppnå det resultat at dommen ble vesentlig endret fra første til andre instans.

Advokat Frode Sulland er ikke enig i at det kan gjøres reduksjoner ut i fra momentene 1-4 i lagmannsrettens brev av 12 mai 1997, og fastholder derfor salæroppgaven. Det kreves saksomkostninger i forbindelse med lagmannsrettens behandling av salæroppgaven og kjæremålet med kr 2 160.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at selv om det ikke er rettslige skranker for adgangen til å overprøve den underordnede retts salærfastsettelse, er det grunn for kjæremålsretten til å vise tilbakeholdenhet med å sette til side den dømmende retts skjønnsmessige vurdering av det tidsforbruk som ansees nødvendig og rimelig i saken. En tilsidesettelse av skjønnet bør normalt ikke skje med mindre skjønnet fremtrer som urimelig eller uforsvarlig. Det vises til uttalelser om dette i Rt-1997-250 med videre henvisninger til praksis.

Advokat Frode Sulland hadde i arbeidsoppgaven oppgitt 197,5 timer forberedende arbeid. Lagmannsretten har bare godkjent 135 timer. Lagmannsretten har ved salærfastsettelsen foretatt en samlet vurdering, men det fremgår at den blant annet har tatt hensyn til fire bestemte forhold. Utvalget antar at av de nevnte forhold, er det det som er omtalt under pkt 4 som har hatt størst betydning, men vil først kommentere de øvrige.

Ved forsvarerskiftet ble det tatt vanlig forbehold om avkortning, noe som ikke ble angrepet ved kjæremål. Den tidligere forsvarer hadde fått godkjent seks timer, og lagmannsretten hadde adgang til å foreta avkortning så langt det her er tale om samme arbeid. Det er ikke grunnlag for å anta at retten har foretatt avkortning ut over dette. - Lagmannsretten har funnet at arbeidet med å fremsette begjæring om medforsvarer ikke var nødvendig. Hensett til at medforsvarer på det offentliges bekostning bare innvilges helt unntaksvis, har utvalget ikke noe å merke til dette. - Lagmannsretten har godkjent 52 timer i fraværsgodtgjørelse, jf salærforskriftene §7. Retten reiste imidlertid spørsmål om noe av arbeidet til forberedelse til hver dag, som er oppgitt til 28 timer, kunne vært utført i det tidsrom forsvareren får fraværsgodtgjørelse. Utvalget kan ikke se at det var uriktig av lagmannsretten å trekke dette forhold inn i den samlede vurderingen av salæroppgaven.

En vesentlig del av reduksjonen må antas å være begrunnet i pkt 4. Det vises her til at det er oppført 46,5 timer til dokumentgjennomgang og forberedelse av ankeforhandlingen, og 43 timer til forberedelse av prosedyreinnleggene. Lagmannsretten uttaler at dette timetallet er for høyt, særlig under hensyn til at all korrespondanse, telefoner, samtaler og forberedelser til hver dag i retten er holdt utenfor.

Reduksjonen i timetallet er ikke knyttet til de fire punkter som var spesielt nevnt av lagmannsretten, men fremkommer etter en samlet skjønnsmessig vurdering. Kjæremålsutvalget bemerker at den samlede reduksjon kan synes stor, men utvalget finner ikke tilstrekkelig grunn til å sette lagmannsrettens skjønn til side.

Kjæremålet blir dermed å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.