Hopp til innhold

HR-1997-402-S - Rt-1997-1520

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-09-05
Publisert: HR-1997-00402-S - Rt-1997-1520 (401-97)
Stikkord: Straffeprosess, Anke
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00402 S, jnr 380/1997
Parter:
Forfatter: Skåre, Gjølstad, Coward
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §321, Straffeloven (1902) §127, §63, Lakse- og innlandsfiskloven (1992) §49


Den 17 juli 1997 avsa Hålogaland lagmannsrett beslutninger om å nekte fremmet anke fra A og B over Alta herredsretts dom av 4 juni 1997.

Anken fra A gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Han ble dømt for overtredelse av straffeloven §326 første ledd nr 1 og lov 15 mai 1992 nr 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. §49 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 første ledd, til å betale en bot til statskassen på kroner 10.000 - titusen - subsidiært 15 - femten - dager fengsel.

Anken fra B gjaldt bevisbedømmelsen. Han ble dømt for overtredelse av lov 15 mai 1992 nr 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. §49 første ledd, til å betale en bot til statskassen på kroner 2.500 - totusenfemhundre - subsidiært 5 - fem - dager fengsel.

De domfelte har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er anført at det foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens beslutning, fordi det i premissene for beslutningen ikke er fremkommet at aktor i herredsretten la ned påstand om 30 dager ubetinget fengsel for begge tiltalte. Det er fremholdt at straffedommen mot A vil få følger for hans videre karriere som flygeleder. Det er ikke nedlagt noen påstand i kjæremålet.

Påtalemyndigheten v/Troms og Finnmark statsadvokatembeter har inngitt merknader til kjæremålet, og viser til at for de påankede forhold fremgår det av tiltalebeslutningen at det ikke er påstått idømt annet enn bot. Dette har lagmannsretten vist til i sin beslutning. Det forhold at aktor under hovedforhandlingen, hensett til et forhold de tiltalte ble frifunnet for, nedla påstand om ubetinget fengsel, er da uten betydning. Lagmannsretten har ikke begått noen saksbehandlingsfeil. Det nedlegges påstand om at kjæremålet forkastes.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd.

Utvalget forstår kjæremålet slik at de kjærende parter hevder at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved å vurdere anken etter straffeprosessloven §321 første ledd, til tross for at påtalemyndigheten nedla påstand om fengselsstraff under hovedforhandlingen for Alta herredsrett. Av tiltalebeslutningen fremgår at påstanden om fengselsstraff var begrunnet med post I i tiltalen, som gjaldt overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ, ved at det var presisert at straffeloven §63 annet ledd får anvendelse vedrørende post II og III. Herredsretten frifant begge de tiltalte for tiltalebeslutningens post I. B ble også frifunnet for post II. De domfeltes anke omfattet således bare de forhold som påtalemyndigheten ifølge tiltalebeslutningen anså som skjerpende omstendigheter hvis de domfelte var blitt dømt etter hele tiltalen og en fengselsstraff utmålt, jf straffeloven §63 annet ledd. Påtalemyndigheten har i tiltalen tilkjennegitt at den anser disse forhold isolert sett for å kvalifisere for bøtestraff. Etter utvalgets mening må det i slike tilfeller være riktig å se bort fra påstanden om fengselsstraff og vurdere anken etter straffeprosessloven §321 første ledd.

Utvalget kan etter dette ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.