HR-1997-407-S - Rt-1997-1522


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-09-05
Publisert: HR-1997-00407-S - Rt-1997-1522 (403-97)
Stikkord: Straffeprosess, Inhabilitet, Forsvarer
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00407 S, jnr 378/1997.
Parter:
Forfatter: Skåre, Schei, Gjølstad
Lovhenvisninger: EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §171, §96, §388


Saken gjelder spørsmål om A som tiltalt i offentlig straffesak skal gis adgang til å opptre for retten uten forsvarer, jf straffeprosessloven §96 fjerde ledd, og om lagdommer Mads Grimstad var inhabil til å treffe avgjørelse i denne saken.

Bergen byrett traffødt xx.xx.1997 beslutning om at det skal oppnevnes forsvarer for A, og advokat Jostein Alvheim ble oppnevnt som forsvarer.

A påkjærte byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett som 22 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes"

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagdommer Mads Grimstad er inhabil i straffesaken mot A, fordi lagdommeren i fengslingskjennelse av 10 oktober 1996, som gjaldt A, uttalte seg slik at han frakjente den siktede troverdighet og foretok en vurdering av lensmannsbetjentens troverdighet. Slike vurderinger gjenfinnes i Gulating lagmannsretts kjennelse av 22 juli 1997. A anfører videre at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §96 fjerde ledd feil, og at avgjørelsen er i strid med EMK artikkel 6 nr 3 c om rett til å forsvare seg personlig. Konvensjonens bestemmelser må gå foran straffeprosessloven §96.

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset i spørsmålet om oppnevning av forsvarer, jf straffeprosessloven §388.

Fengslingskjennelsen 10 oktober 1997 bygget på straffeprosessloven §171 nr 3. Utvalget kan ikke se at det som her sies om skjellig grunn for mistanke er av slik karakter at en dommer som tok del i denne avgjørelsen skulle bli inhabil til å avgjøre forsvarerspørsmålet etter §96 fjerde ledd.

Utvalget kan ikke se at lagmannsretten bygger på uriktig tolking av §96 fjerde ledd når den ikke har gitt den kjærende part medhold i at forsvareroppnevnelse skal unnlates. Det er vanskelig å se at EMK artikkel 6 kan ha noen betydning for tolkingen av nevnte bestemmelse.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes