HR-1997-409-S - Rt-1997-1526
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-05 |
| Publisert: | HR-1997-00409-S - Rt-1997-1526 (405-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-1997-00409 S, jnr 403/1997. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1975, er siktet for en rekke tyverier. Hun ble varetektsfengslet første gang ved Bergen forhørsretts kjennelse av 26 juli 1997. Fengslingen ble forlenget ved Bergen forhørsretts kjennelse av 22 august 1997, som har slik slutning:
"A, født xx.xx.1975, kan fortsatt holdes i varetekt til 19.09.1997 kl 15.00 så fremt ikke annet av retten eller påtalemyndigheten bestemmes."
Kjæremål til Gulating lagmannsrett ble forkastet i kjennelse 26 august 1997.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er innkommet støtteskriv fra siktedes forsvarer hvor det for det første hevdes at lagmannsrettens lovanvendelse er feil når retten, etter å ha sagt at siktede "med overveiende sannsynlighet kan mistenkes ...", har funnet at kravet til skjellig grunn til mistanke er oppfylt. I alle fall er lagmannsrettens premisser omkring mistankekravet uklare.
Det anføres videre at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil når den har tatt sin avgjørelse uten at det foreligger skriftlig redegjørelse fra politiet når det gjelder vilkårene for fortsatt varetekt. Lagmannsretten kan da ikke ha overprøvet forhørsrettens vurdering av om vilkårene for fengsling - herunder om det er rimelig fremdrift i etterforskningen - er oppfylt. Også lagmannsrettens uttalelser om at politiet burde vist til de relevante dokumenter slik at lagmannsretten kunne sluppet å gjennomgå alle sakens dokumenter, kan etter siktedes mening tyde på at hennes sak ikke har vært undergitt en forsvarlig behandling i lagmannsretten.
Det er nedlagt slik påstand:
"Gulating lagmannsretts kjennelse av 26.08.97 vedrørende A oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, men har ikke kommentert det.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Lagmannsrettens kjennelse må forstås slik at retten har lagt til grunn at det er skjellig grunn til mistanke om at siktede har begått de forhold siktelsen gjelder. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Lagmannsretten har rettet kritikk mot politiet for at ikke behovet for fortsatt varetektsfengsling er nærmere begrunnet. Kjennelsen må imidlertid oppfattes slik at lagmannsretten har hatt et forsvarlig grunnlag for å vurdere dette. Hensett til sakens karakter kan utvalget ikke se at lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil.
Utvalget kan heller ikke se at det er andre feil i lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.