HR-1997-415-S - Rt-1997-1530
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-11 |
| Publisert: | HR-1997-00415-S - Rt-1997-1530 (408-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00415 S, jnr 407/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om brev- og besøkskontroll.
A, født xx.xx.1968, er siktet for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd 1. punktum jf femte ledd. Han har sittet i varetekt siden 17 mars 1997.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse 26 august 1997 ble fengslingsperioden forlenget til 23 september 1997. Påtalemyndigheten fikk imidlertid ikke medhold i sin begjæring om at A fortsatt måtte undergis brev- og besøksrestriksjoner.
Etter påtalemyndighetens kjæremål avsa Borgarting lagmannsrett 1 september 1997 kjennelse med slik slutning:
"Siktede A, født xx.xx.1968, undergis brev- og besøkskontroll i fengslingsperioden."
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse i det det hevdes at det er begått saksbehandlingsfeil som har innvirket på lagmannsrettens avgjørelse. Hans forsvarer har inngitt støtteskriv hvor det anføres at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at siktede og hans forsvarer var kjent med kjæremålet før kjennelsen ble avsagt. Forsvareren ble først kjent med kjæremålet mandag 1 september på formiddagen, og tok umiddelbart kontakt med lagmannsretten. Han fikk da opplyst at det allerede var avsagt kjennelse. Påtalemyndighetens kjæremål ble inngitt til retten torsdag 28 august, men ble først sendt til forsvareren fredag 29 august klokken 14.54. Dette skyldtes at forsvarerens telefaksmaskin var ute av drift torsdag og deler av fredag. Forsvareren hadde forlatt kontoret for helgen da telefaksen innkom, og kom ikke tilbake før mandag formiddag - hvoretter han umiddelbart tok kontakt med lagmannsretten.
I støtteskrivet anføres det videre argumenter for at det ikke er grunnlag for at A skal undergis brev- og besøksrestriksjoner. Dette er ytterligere utdypet i prosesskrift av 5 september til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 1.9.97 oppheves, jf strpl §388 nr 2.
Subsidiært: Bergen politikammers kjæremål av 28.8.97 avvises."
Påtalemyndigheten har inngitt tilsvar, og hevder at det av etterforskningsmessige hensyn fortsatt er nødvendig at siktede undergis brev- og besøksrestriksjoner. Det er også opplyst at A nå tillates et begrenset samvær med andre innsatte.
Det er nedlagt slik påstand:
"Siktede, A, undergis brev- og besøkskontroll i fengslingsperioden."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve, jf straffeprosessloven §388 nr 2.
Utvalget er kommet til at kjæremålet må tas til følge.
Politiets kjæremål til lagmannsretten ble etter det opplyste inngitt den 28 august. Politiet forsøkte å underrette forsvareren om kjæremålet den 28 og 29 august, men kjæremålserklæringen kom - på grunn av tekniske feil ved forsvarers telefaks - ikke frem til hans kontor før den 29 august - som var en fredag - kl 1445. Politiet var kjent med at kjæremålserklæringen ikke kom frem til ham før på dette tidspunktet, men ga ikke noe varsel pr telefon om at man forgjeves hadde forsøkt å oversende kjæremålet. Lagmannsretten avsa sin kjennelse mandag formiddag - som var neste arbeidsdag - og ga ikke forsvareren noe varsel om at kjæremål var erklært.
Etter kjæremålsutvalgets mening var det her ved håndteringen av saken i forhold til forsvarer skapt en slik risiko for at han ikke ville ha mulighet til å uttale seg om kjæremålet før saken ble avgjort, at det samlet sett må sies å foreligge en saksbehandlingsfeil. Retten til å uttale seg om et slikt kjæremål er fundamental, og feilen må lede til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.