Hopp til innhold

HR-1997-416-K - Rt-1997-1369

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-08-08
Publisert: HR-1997-00416-K - Rt-1997-1369 (365-97)
Stikkord: Tvangsfullbyrdelse, Utlegg
Sammendrag:
Saksgang: Borgarting Lagmannsrett LB-1997-01740, Høyesterett HR-1997-00416 K, jnr 255/1997
Parter: Knut Edvard Søderbergs dødsbo (advokat Jan Krohn) mot Janne Cecilie Jansholt (advokat Annette Janicke Musæus v/advflm Fred Arthur Andersen)
Forfatter: Coward, Aarbakke, Flock
Lovhenvisninger: Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-6, §5-10, Tvistemålsloven (1915) §180, §404, Tvistemålsloven (1915)


Saken gjelder valg av utleggsgjenstand, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5-10 annet ledd.

Knut Edvard Søderbergs dødsbo ved advokat Jan Krohn begjærte 1 mars 1997 utlegg hos Janne Cecilie Jansholt. Tvangsgrunnlag var Drammen byretts dom 10 februar 1997, der Jansholt ble dømt til å betale 1 539 000 kroner til dødsboet, med tillegg av renter og omkostninger. Dommen er påanket.

Namsmannen i Drammen avholdt utleggsforretning 4 mars 1997. Det ble tatt utlegg i et bankinnskudd tilhørende Jansholt på 741 104,12 kroner og i eiendommen gnr 13 bnr 141 snr 3 i Drammen, som er Jansholts bolig. Etter klage fra Jansholt avsa Drammen namsrett 16 mai 1997 kjennelse med slik slutning:

"Namsmannen i Drammens utleggsforretning av 04.03.97 i sak T9700548 stadfestes."

Janne Cecilie Jansholt påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 4 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Utleggsforretning avholdt av namsmannen i Drammen 4 mars 1997 i sak T97-0548 stadfestes, dog slik at utleggspantet i bankonto nr - - - - - omfatter 300.000 - trehundretusen - kroner.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten la til grunn at det var tatt utlegg i større utstrekning enn nødvendig idet verdien av eiendommen og bankinnskuddet til sammen oversteg dødsboets krav, iberegnet renter frem til ankeforhandlingen. Etter en avveining av Jansholts behov for tilgang til likvide midler og den lettere vei dødsboet ville ha til å realisere sikkerheten ved å ha utlegg i bankinnskudd, fant lagmannsretten at utlegget i bankkontoen måtte reduseres.Knut Edvard Søderbergs dødsbo ved advokat Jan Krohn har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at utlegget i bankkontoen er det primære utlegg, og at det var uriktig av lagmannsretten å redusere pantet i kontoen. Tvangsfullbyrdelsesloven §5-10 annet ledd 2. punktum gir ikke lagmannsretten hjemmel til fritt å velge i hvilket utleggsobjekt reduksjonen skal skje. En analogisk anvendelse av bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §3-6 må lede til at reduksjon av utlegget gjøres i pantet i boligen, og ikke i pantet i bankkontoen.

Knut Edvard Søderbergs dødsbo ved advokat Jan Krohn har nedlagt slik påstand:

"Prinsipielt:

Borgarting lagmannsretts kjennelse av 4. juli 1997 i sak 97-01470 K/04 oppheves.

Subsidiært:

Utleggsforretning avholdt av namsmannen i Drammen 4. mars 1997 i sak T97-0548 stadfestes, dog slik at utleggspant i gnr. 13 bnr. 141 snr. 3 i Drammen omfatter kr 1200000,-.

Begge:

Janne Cecilie Jansholt dømmes til å erstatte Knut Edvard Søderbergs dødsbos saksomkostninger i alle 3 instanser med kr 10000,-."

Janne Cecilie Jansholt har inngitt rettidig tilsvar. Det er anført at lagmannsretten ved valg av utleggsobjekt er bundet av den interesseavveining som tvangsfullbyrdelsesloven §5-10 annet ledd 2. punktum gir anvisning på. Lagmannsrettens interesseavveining er holdt innenfor lovens ramme, og kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget i et videre kjæremål. Det bestrides at en analogi fra §3-6 kan medføre at bankkontoen må anses som det primære utleggsobjektet. Denne bestemmelsen er begrunnet i praktiske hensyn i forhold til namsmyndighetene, jf Ot.prp.nr.65 (1990-91) side 100-101. Også reelle hensyn taler mot analogisk anvendelse av §3-6, idet kjærende part ellers ville kunne avskjære kjæremotparten fra å gjennomføre ankeforhandlingen ved å kreve utlegg i hennes likvide midler. Rettssystemet er ikke tjent med et slikt resultat når tilstrekkelig sikkerhet kan gis i andre utleggsobjekter.

Janne Cecilie Jansholt har nedlagt slik påstand:

"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 4. juli 1997 i sak nr. 97-01740 K/04stadfestes.

2. Knut Edvard Søderbergs dødsbo dømmes til å erstatte Janne Cecilie Jansholts saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr 2500,-."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 første ledd er begrenset til å prøve lagmannsrettens generelle lovtolking. Lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse kan ikke prøves.

Kjæremålsutvalget bemerker videre at lagmannsretten ikke har bestemt at utlegget i kjæremotpartens bolig er primært i forhold til utlegget i bankkontoen. Men lagmannsretten har begrenset utlegget i bankkontoen til 300 000 kroner.

Som begrunnelse for denne begrensningen har lagmannsretten uttalt:

"Lagmannsretten finner skjønnsmessig å kunne legge til grunn at eiendommens nominelle verdi holder seg slik at det er behov for ytterligere sikkerhet for kravet med 300.000 kroner i Jansholts bankkonto. Når lagmannsretten gir sikkerhet i bankkontoen for dødsboets krav, har den tatt hensyn til skyldners og kravshavers interesser slik tvangsloven §5-10 annet ledd 2. punktum tilsier.

Lagmannsretten legger til grunn at Jansholt har behov for tilgang til likvide midler i tillegg til sin lønnsinntekt og de bidrag hun mottar for to barn, men det bemerkes at størrelsen av det hun mottar i barnebidrag er ukjent for lagmannsretten. Hennes velferdsbehov for å ha tilgang til likvide midler må etter lagmannsrettens vurdering veie tyngre enn kravshaverens lettere tilgang til å realiseres sikkerheten ved å ha utlegg i bankinnskudd enn i fast eiendom. Lagmannsretten har også ved denne vurdering hensyntatt spørsmålet om eventuell erstatningsbolig."

Det fremgår av forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven, jf Ot.prp.nr.65 (1990-91) side 128, at §5-10 gjelder blant annet ved valg av utleggsgjenstand, og at den "får særlig betydning" da. Kjæremålsutvalget kan ikke finne at lagmannsretten har bygget på en feilaktig tolking av bestemmelsen.

Tvangsfullbyrdelsesloven §3-6, som den kjærende part har vist til, gjelder ikke et tilfelle som det foreliggende, og utvalget kan ikke se at det er en feil av lagmannsretten ikke å anvende den bestemmelsen analogisk. Bestemmelsen har en helt annen lovgrunn enn de hensyn som gjør seg gjeldende ved valg av utleggsgjenstand, jf Ot.prp.nr.65 (1990-91) side 100-101.

Kjæremålet har ikke ført frem, og kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningsbeløpet settes til 2 500 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Knut Edvard Søderbergs dødsbo til Janne Cecilie Jansholt 2 500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.