HR-1997-421-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1997-09-15
Publisert:	HR-1997-00421s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1997-00421S , jnr 397/1997.
Parter:
Forfatter:	Skåre, Gussgard, Coward
Lovhenvisninger:	Tolloven (1966) §61, EMK (1999), §60, §66, Straffeprosessloven (1981) §321, Alkoholloven (1989) §10-1

Den 4 august 1997 avsa Borgarting lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Asker og Bærum herredsretts dom av 27 januar 1997. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært lovanvendelsen under skyldspørsmålet og atter subsidiært straffutmålingen. Han ble dømt for overtredelse av tolloven §61 jf §66 jf §60 og alkoholloven §10-1 jf andre og tredje ledd jf første og sjette ledd til en straff av fengsel i ett år og åtte måneder.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører for det første at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling ved at herredsrettens domsgrunner er mangelfulle når det gjelder As angivelige forsett og medvirkning, og at dette må være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning også for lagmannsrettens avgjørelse. Det fremkommer heller ikke at retten i tilstrekkelig grad har vektlagt de alminnelige regler for bevisbyrde i straffesaker. A anfører videre at det må være i strid med EMK at skyldspørsmålet ikke blir prøvet i to instanser.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Utvalget kan ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.