HR-1997-43-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-23 |
| Publisert: | HR-1997-00043s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00043S , jnr 11/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Landssvikanordningen (1944) §2, Straffeprosessloven (1981) §391, Straffeloven (1902) §86, §3, Landssvikanordningen (1944), §392 |
Hålogaland lagmannsrett avsa 14 desember 1946 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for overtredelse av landssvikanordningen §2 nr 4 jf §3 jf straffeloven §86 til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks måneder med fradrag av 64 - sekstifire - dager for utholdt varetekt, samt tap av rettigheter etter landssvikanordningens 11 nr. 1 i 10 - ti - år."
A, som er født xx.xx.1912, begjærte den 4 november 1996 straffesaken gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven §391 nr 3. Hun gjorde gjeldende at hun er uskyldig og fremla nye opplysninger som hun hevdet bekreftet dette.
Hålogaland lagmannsrett avsa 20 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptagelse forkastes."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har fremlagt forklaringer fra sine to døtre, B og C. Døtrene ble ikke ført som vitner i 1946. Disse forklaringene er nye bevis for retten som har betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det er ikke riktig som lagmannsretten har lagt til grunn, at forklaringen bare har betydning for straffutmålingen. Domfelte har også for ikke mange år siden møtt D, som vitnet i straffesaken, og fått forståelse av en innrømmelse fra henne.
Domfelte har ikke nedlagt formell påstand.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i kjæremålssaken. Det forhold gjenopptagelsen gjelder, skriver seg fra 1943. Domfeltes døtre, som nå har avgitt skriftlige forklaringer, var født i 1933 og 1935. Kjæremålsutvalget kan ikke se at disse forklaringene, også sett i sammenheng med det som påberopes som innrømmelse fra D, er egnet til å føre til frifinnelse, jf straffeprosessloven §391 nr 3. Heller ikke straffeprosessloven §392 annet ledd kan få anvendelse.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes