HR-1997-431-S - Rt-1997-1541
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-23 |
| Publisert: | HR-1997-00431-S - Rt-1997-1541 (415-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00431 S, jnr 427/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Coward, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §185, §187, §388 |
I sak om fortsatt varetektsfengsling av A, avsa Karmsund forhørsrett 3 september 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1971, blir såfremt annerledes ikke bestemmes av påtalemyndigheten eller retten å holde i varetektsfengsel, dog ikke ut over onsdag 1. oktober 1997, kl. 15:00.
Hjemmel er straffeprosessloven §187 første ledd, jfr. §184, jfr. §171 første ledd nr. 3, jfr. §185."
A påkjærte kjennelsen, og Gulating lagmannsrett avsa 5 september 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket resultatet ved at kjæremålet er behandlet uten at forsvarers støtteskriv er tatt med i vurderingen.
Det fremgår både av forhørsrettens rettsbok og lagmannsrettens kjennelse at A påkjærte forhørsrettens kjennelse på stedet og at forsvarer bebudet at støtteskriv ville være lagmannsretten i hende senest kl 12 den 4 september 1997. Det opplyses i kjæremålet at støtteskriv ble sendt pr fax til Gulating lagmannsrett den 3 september 1997 om kvelden. Sende kvittering er fremlagt. Lagmannsretten behandlet kjæremålet 5 september 1997 uten å ta støtteskrivet med i vurderingen. Det opplyses videre at lagmannsretten heller ikke har ringt forsvarer og etterspurt støtteskrivet.
Påtalemyndigheten er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §388.
Under behandlingen av fengslingssaken i forhørsretten varslet forsvareren at det ville bli inngitt støtteskriv til kjæremålet senest 4 september kl 12, og dette er tilført rettsboken. Støtteskrivet ble sendt pr fax til lagmannsretten om kvelden 3 september 1997, og må ha ligget der da lagmannsretten avgjorde kjæremålet 5 september 1997. Etter utvalgets mening var det en feil at lagmannsretten avgjorde kjæremålet uten at det synes å ha vært undersøkt nærmere om støtteskriv var kommet. Det kan ikke utelukkes at denne feil kan ha hatt betydning for resultatet. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.