HR-1997-437-S - Rt-1997-1552 (1)
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-25 |
| Publisert: | HR-1997-00437-S - Rt-1997-1552 (422-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00437 S, jnr 365/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §437, §442, Straffeloven (1902) §192, §219, §62 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse etter straffeprosessloven §436 flg.
Ved Hålogaland lagmannsretts dom av 6 juni 1997 ble A, dømt for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §219, jf straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 år og 3 måneder.
Han ble også dømt til å betale erstatning til fornærmede med 90 000 kroner og til å betale saksomkostninger til det offentlige med 5 000 kroner.
Dommen er avsagt etter anke over Lofoten herredsretts dom av 3 mars 1997, hvor A var blitt dømt etter de samme straffebestemmelser til fengsel i 3 år og 3 måneder.
A anket til Høyesterett over straffutmålingen, erstatningsutmålingen og saksomkostningene. I ankeerklæringen anførte han at dersom anken ikke førte frem, erklærte han kjæremål mot saksomkostningsavgjørelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 13 august 1997 ikke å tillate anken fremmet.
Lofoten herredsrett idømte ikke saksomkostninger i sin dom av 3 mars 1997. Siden As anke til lagmannsretten ikke førte frem, fant lagmannsretten at han burde ilegges omkostningsansvar, jf straffeprosessloven §436.
I kjæremålet er det anført at det er urimelig at A skal betale 5 000 kroner i saksomkostninger når han skal sone en såvidt betydelig fengselsstraff, og også skal betale erstatning til fornærmede. Han har en brutto årsinntekt på ca 240 000 kroner. Han står som forsørger for samboer og barn, og betaler dessuten bidrag til et barn etter ekteskapet med fornærmede. Oppløsningen av ekteskapet med henne representerer en betydelig økonomisk belastning, slik at hans økonomi for tiden er sterkt presset. Bare husleien representerer et månedlig utlegg på 5 000 kroner.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Omkostningsavgjørelsen kan bare påkjæres på grunnlag av at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf straffeprosessloven §442 siste punktum. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse er lovstridig.
Kjæremålsutvalget finner det også klart av lagmannsretten ved avgjørelsen har tatt hensyn til bestemmelsen i straffeprosessloven §437 tredje ledd om at omkostningsansvaret skal avpasses etter den domfeltes økonomiske evne.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.