HR-1997-438-K - Rt-1997-1389
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-15 |
| Publisert: | HR-1997-00438-K - Rt-1997-1389 (372-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse av dom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1997-00358 K, Høyesterett HR-1997-00438 K, jnr 266/1997 |
| Parter: | Lars Eirik Nordbotn (advokat Rolf Christensen) mot Liv Karin Rydberg (advokat Elin Synøve Wold) |
| Forfatter: | Skåre, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §4-2, Tvistemålsloven (1915) §179, §404, §2-12, §3-3 |
Den 13 desember 1996 fremsatte Liv Karin Rydberg en begjæring til Stjør- og Verdal namsrett med krav om tvangsfullbyrdelse av Stjør- og Verdal herredsretts dom av 22 september 1993 om heving av en kjøpekontrakt vedrørende en fast eiendom. Saksøkt i saken var Lars Eirik Nordbotn. Han motsatte seg begjæringen. Han gjorde blant annet gjeldende at hevingskravet i ettertid var gått tapt som følge av Liv Karin Rydbergs egen manglende medvirkning til gjennomføring av hevingsoppgjøret.
Namsretten avsa 25 mars 1997 kjennelse med slik slutning:
1. Tilbakeføring i h.t. Stjør- og Verdal herredsretts dom av 22. september 1993 gjennomføres slik:
a) Lars Eirik Nordbotn innbetaler pr. 15 . mai 1997 kr 442051,85 - firehundredeogførtitotusenogfemtikronerogåttifemøre - til advokat Elin Synnøve Wolds klientkonto.
b) Liv og Gustav Rydberg fraflytter pr. 15. mai 1997 eiendommen gnr. 207 bnr. 4 og 5 i Levanger samt overleverer heftelsesfritt skjøte til Lars Eirik Nordbotn.
c) Advokat Elin Synnøve Wold kan stille innestående midler på klientkonto til Rydbergs rådighet når eiendommen er fraflyttet og heftelsesfritt skjøte er utstedt til Lars Eirik Nordbotn.
2. Lars Eirik Nordbotn betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelse sakens omkostninger til Liv Karin Rydberg med kr 4985, - firetusennihundreogåttifemkroner -."
Lars Eirik Nordbotn påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett, som 16 juni 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Stjør- og Verdal namsretts kjennelse av 25. mars 1997 stadfestes, dog slik at ny dato for gjennomføring settes til 30. juni 1997.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lars Eirik Nordbotn til Liv Karin Rydberg 2500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse."
Lars Eirik Nordbotn har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 feil, eventuelt begått saksbehandlingsfeil. For namsretten og lagmannsretten gjorde han gjeldende at Liv Karin Rydbergs rett til tvangsgjennomføring var gått tapt som følge av etterfølgende omstendigheter, jf §4-2 annet ledd. Det er feil lovtolkning hvis lagmannsretten har lagt til grunn at denne innvending ikke faller inn under annet ledd, og saksbehandlingsfeil hvis lagmannsretten overhodet ikke har vurdert annet ledd.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lars Eirik Nordbotn frifinnes.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Lars Eirik Nordbotn tilkjennes dekning av sine omkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Liv Karin Rydberg har tatt til motmæle. Hun har anført at det ikke foreligger etterfølgende omstendigheter i lovens forstand. Hun har fremholdt at det neppe kan være en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke spesifikt nevner tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 annet ledd i sin kjennelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises, dog slik at det fastsettes ny dato for gjennomføringen.
2. Lars Eirik Nordbotn dømmes til å erstatte Liv Karin Rydberg sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, som kan prøves av utvalget, jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 sammenholdt med tvistemålsloven §404 første ledd nr 2 og 3.
I kjæremålet til lagmannsretten gjorde Lars Eirik Nordbotn gjeldende at Liv Karin Rydbergs rett til å kreve gjennomført heving av eiendomshandelen i henhold til dommen av 22 september 1993 var bortfalt som følge av etterfølgende omstendigheter. Som grunnlag ble påberopt at Rydberg hadde opptrådt rettsstridig i tilknytning til et forsøk på gjennomføring av hevingsoppgjøret, og at hun hadde utvist passivitet i tiden etter det mislykkede forsøk på gjennomføring av oppgjøret. For namsretten var det uttrykkelig presisert at innsigelsen bygde på tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 annet ledd, som gjelder innvendinger mot en dom som er oppstått så sent at de ikke kunne ha vært påberopt før dommen. Rettsgrunnlaget måtte være det samme for lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker i sin kjennelse:
"Tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 angir hvilke innvendinger som kan fremsettes mot et alminnelig tvangsgrunnlag, som en dom, under tvangsfullbyrdelse. Nordbotns innvendinger faller ikke inn under bestemmelsen, hvilket han heller ikke synes å påberope."
Det heter også:
"Nordbotns innvendinger refererer seg i realiteten til dommens materielle innhold."
Lagmannsretten synes ikke å ha vurdert forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 annet ledd. Dette er en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for avgjørelsen. Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse derfor må oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
Avgjørelsen om saksomkostninger bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd in fine, jf tvangsfullbyrdelsesloven §3-3.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd in fine, jf tvangsfullbyrdelsesloven §3-3.