HR-1997-44-S - Rt-1997-126
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-24 |
| Publisert: | HR-1997-00044-S - Rt-1997-126 (33-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Straffeprosess, Rettergangsbot |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00044 S, jnr 501/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §200, §217, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved Fredrikstad byretts dom av 16 oktober 1996 ble A frifunnet i sak som var anlagt av B. Byretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"B, født xx.xx.1921, ilegges en rettergangsbot etter domstolloven §202 stor 4.000 -firetusen- kroner, subsidiært fengsel i - åtte- dager."
B påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 22 november 1996 når det gjelder rettergangsboten, avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet over rettergangsboten forkastes."
B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i kjæremålserklæringen redegjort for hvorfor saken han har anlagt etter hans mening ikke kan anses reist åpenbart uten grunn, jf domstolloven §202.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Rettergangsboten til Statskassen frafalles.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Magnor Hansen for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med til sammen kroner 9900,00."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking.
Utvalget forstår det slik at den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle. Til dette bemerker utvalget at kravet til omfanget av kjennelsen må ses på bakgrunn av den konkrete sak og de forhold som tas opp i kjæremålet. Hensett til det lagmannsretten har funnet avgjørende for ileggelse av rettergangsbot, som samsvarer med det byretten la til grunn, er det vanskelig å se at det er en feil at kjennelsesgrunnene ikke er mer utførlige eller at retten ikke har gått inn på den kjærende parts argumentasjon. Utvalget vil for øvrig bemerke at kjæremålsretten er bundet av byrettens bevisbedømmelse i tvisten om tilbakeføring av eiendommen, jf domstolloven §217 første ledd 2. punktum. Lagmannsrettens konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve i det videre kjæremål.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.