HR-1997-440-S - Rt-1997-1553
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-26 |
| Publisert: | HR-1997-00440-S - Rt-1997-1553 (423-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00440 S, jnr 393/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §392, Straffeloven (1902) §52 |
Etter at påtalemyndigheten ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 23 februar 1995 fikk tillatelse til fornyet behandling over Sunnhordland herredsretts frifinnende dom av 9 januar 1995 i straffesak mot A, avsa Gulating lagmannsrett den 23 mai 1995 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. annet ledd litra a jfr. tredje ledd, til en straff av fengsel i 60 - sekstri - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år jfr. straffeloven §52 flg., samt en ubetinget bot stor kr 5000,- subs. fengsel i 15 dager."
Dommen ble avsagt under dissens fra rettens formann som stemte for frifinnelse.
Den 30 mai 1995 fremsatte A en anke og begjæring om gjenopptakelse. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs dom av 24 august 1995 ble det gjort den endring at den betingede fengselsstraff ble nedsatt til 18 dager.
Begjæringen om gjenopptakelse var begrunnet med at flere forhold gjorde det meget tvilsomt at dommen var riktig og at det i dette tilfelle forelå særlig tungtveiende grunner for å få prøvd spørsmålet om skyld på ny.
Lagmannsretten avsa 14 juni 1996 kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptakelsesbegjæring fra A tas ikke til følge."
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelse.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har vært for restriktiv i spørsmålet om gjenopptakelse bør skje i dette tilfellet. Han har vist til den kanskje mest sentrale del av lagmannsrettens kjennelse hvor lagmannsretten fester seg mest ved opplysninger og uttalelser fra lensmannsbetjent B samtidig som betydningen av lensmann Cs forklaringer og opplysninger er nedtonet som mindre interessante for skyldspørsmålets del av saken. Det er grunn til å frykte at lagmannsrettens vurderinger og tilnærmingsmåte ikke er tilstrekkelig til å oppfatte hva som oppfattes som et vesentlig problem. Man kan ikke se bort fra at Bs oppfatninger, opptreden og opplysninger nettopp er påvirket av lensmann Cs rolle og da på en slik måte at B kan ha kommet til å opptre blant annet med større sikkerhet for sine observasjoner og uttalelser m v enn hva som strengt tatt har grunnlag i faktiske forhold.
I kjæremålet er videre trukket frem flere sider ved B og Cs etterforsking, samt fremhevet at såvel domfelte som vitnet D har bedyret at kun vitnet var fører av bilen ved den aktuelle anledning. Det vises ellers til tidligere anførsler i saken.
A begjærer lagmannsrettens kjennelse omgjort.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av begjæring om gjenopptakelse, og utvalget har full kompetanse. Gjenopptakelsesbegjæringen er begrunnet i at lagmannsrettens fellende dom av 23 mai 1995 bygger på uriktig bevisbedømmelse, se den dissenterende lagdommers vurderinger, som også sammenfaller med flertallet i herredsretten, og som hevdes å være den riktige.
Det foreligger ikke nye bevis eller omstendigheter som begrunnelse for gjenopptakelsesbegjæringen, og hvorvidt tillatelse skal gis styres da av straffeprosessloven §392 annet ledd. Bestemmelsen oppstiller to vilkår, for det første at særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, for det annet at "tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny". Bestemmelsen i §392 annet ledd er ment som en sikkerhetsventil, og det skal særlige forhold til før en ny prøving av de samme bevisene bør finne sted. Ut fra sakens art og de konkrete forhold, finner utvalget at vilkårene for gjenopptakelse ikke foreligger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.