Hopp til innhold

HR-1997-443-S - Rt-1997-1677

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-10-01
Publisert: HR-1997-00443-S - Rt-1997-1677 (447-97)
Stikkord: Straffeprosess
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00443 S, jnr 437/1997.
Parter:
Forfatter: Bugge, Aarbakke, Oftedal Broch
Lovhenvisninger: EMK (1999), EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, Straffeloven (1902), §388


Ved Oslo byretts dom 8 april 1997 ble A dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder for overtredelse av straffeloven §162 første og tredje ledd jf femte ledd. Han har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken er henvist og ankeforhandling er berammet til 11 februar 1998.

Ved Oslo forhørsretts kjennelse 6 mai 1997 ble A varetektsfengslet. Fengslingsfristen er senere forlenget flere ganger, sist ved forhørsrettens kjennelse 9 september 1997 som har slik slutning:

"A, født xx.xx.1951, kan holdes i fortsatt varetektsfengsel inntil retten eller påtalemyndigheten bestemmer noe annet, dog ikke utover den 07.10.97."

A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Ved kjennelse 16 september 1997 forkastet lagmannsretten kjæremålet.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolkning. For lagmannsretten hadde forsvareren eksplisitt anført at fengslingsforlengelse ville være i strid med EMK art 6 nr 1, som stiller krav om rettergang innen rimelig tid. Lagmannsrettens premisser på dette punkt er uklare, men må trolig forstås slik at lagmannsretten har lagt til grunn at EMK art 6 nr 1 ikke får anvendelse. Straffesaken mot A og en medtiltalt tok under en dag. Etterforskningen i saken var ferdig ca 1 juni 1996, og når ankesaken kommer opp for lagmannsretten vil A ha sittet nesten to år i varetekt. I denne situasjonen må EMK art 6 nr 1 være anvendelig når fengslingsforlengelse skal vurderes. Det er vist til amanuensis Arnfinn Bårdsens artikkel i LoR 1997 323, særlig side 340. Lagmannsrettens kjennelse bygger derfor på en uriktig lovtolkning. Det er nedlagt slik påstand:

"Borgarting lagmannsretts kjennelse av 16. september 1997 oppheves."

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset ved straffeprosessloven §388 til i dette tilfelle å prøve lagmannsrettens tolking av lovforskrift. Det dreier seg om straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 nr 1 sammenholdt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr 1.

Den kjærende er ved Oslo byretts dom 8 april 1997 dømt til en straff av fengsel i fem år og seks måneder. Dommen er påanket for så vidt angår bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, og ankeforhandling i lagmannsretten er berammet til 11 februar 1998. Lagmannsretten har i sin kjennelse i fengslingssaken lagt til grunn at det foreligger en klar unndragelsesfare. Denne bevisvurdering kan utvalget ikke prøve.

Når det gjelder lovtolkingen, har lagmannsretten bygget på at siden det foreligger fellende dom i første instans, er en fengsling som ligger innen rammen av straffeprosessloven bestemmelser, ikke i strid med EMK artikkel 5 nr 1. Lagmannsrettens forståelse av denne konvensjonsbestemmelsen er ikke angrepet i kjæremålet, og kjæremålsutvalget er enig i den.

Lagmannsretten har videre lagt til grunn at det ikke av EMK artikkel 6 nr 1 kan utledes noen rett til løslatelse i dette tilfelle. Lagmannsretten har forstått bestemmelsen slik at den stiller visse krav til rettergangen i straffesaker, men at den ikke sier at en eventuell krenkelse av disse krav mens ankesaken står for ankeinstansen gir en domfelt rett til løslatelse.

Kjæremålsutvalget er enig i lagmannsrettens tolking av EMK artikkel 6 nr 1 og finner at det ikke av de krav bestemmelsen stiller til rettergangen kan utledes noe krav om løslatelse i påvente av ankedomstolens avgjørelse i denne straffesaken. Spørsmålet om løslatelse reguleres etter utvalgets oppfatning av artikkel 5 nr 3.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig

Slutning :

Kjæremålet forkastes.