HR-1997-449-S - Rt-1997-1679
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-02 |
| Publisert: | HR-1997-00449-S - Rt-1997-1679 (449-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Ærekrenkelse, Mortifikasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00449 S, jnr 386/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Gussgard, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §253, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder spørsmål om avvisning av privat straffesak med krav om mortifikasjon, jf straffeloven §253 nr 3 b.
Midhordland herredsrett avsa 30 januar 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger betaler A til B ved advokat Trond Christiansen, kr 5 500,- - kroner femtusenfemhundre, innen 2-touker fra forkynnelse av denne kjennelsen."
A påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 4 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 1 000 - tusen - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har bygget på uriktig rettsanvendelse og viser til de anførsler som er gjort gjeldende for herredsretten og lagmannsretten. Han har videre anført at beskyldningene om voldtekt og trusler er fremsatt for politiet i en anmeldelse, og at hensikten bak straffeloven §253 nr 3 b ikke tilsier at den som fremsetter sine beskyldninger via politiet, skal gå fri for følgen av uriktige fremsatte beskyldninger. Saken ble henlagt, og han kan følgelig ikke renvaske seg gjennom en straffesak. I tillegg er beskyldningene spredt i nærmiljøet og har påført kjærende part betydelige psykiske belastninger.
Kjæremotparten er kjent med kjæremålet, men tilsvar er ikke innkommet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse i saken er begrenset som angitt i straffeprosessloven §388 til å gjelde lagmannsrettens lovtolking.
Kjæremotparten anmeldte 13 oktober 1994 den kjærende part for å ha tiltvunget seg samleie med henne og for å ha kommet med trusler. Store deler av hennes politiforklaring er krevet mortifisert.
Om det faktiske forhold i saken anfører lagmannsretten blant annet:
"De beskyldninger som kreves mortifisert fremkommer i et anmeldelsesskjema, som innledningsvis angir fornærmede og mistenkte, forholdets art samt tid og sted for forøvelsen. Deretter følger - etter at fornærmede er gjort kjent med bl.a. vitneansvaret - en nærmere detaljert forklaring om de anmeldte forhold. Alle forhold som kreves mortifisert er inntatt i sistnevnte del av dokumentet."
Etter å ha vist til at saken ligger noe anderledes an enn forholdet omtalt i Rt-1986-1395, uttaler lagmannsretten:
"Slik lagmannsretten ser det, fremstår den etterfølgende forklaring i realiteten som en vitneforklaring. Dersom vitneforklaringen var blitt nedtegnet i eget dokument, eller var avgitt på et senere tidspunkt ville vitnet nydt det vern mot mortifikasjon som straffeloven §253 nr. 3 b gir. Det kan da ikke legges avgjørende vekt på at dokumentet er kalt "anmeldelse" eller at anmeldelse og forklaring er inntatt i det samme dokument. Under alle omstendigheter vil det ikke være mulig å skille mellom anmeldelse og forklaring når det gjelder den etterfølgende forklaring. De beste grunner taler også da for å anvende straffeloven §253 nr. 3 b på hele den etterfølgende forklaring."
Straffeloven §253 nr 3 b hindrer i utgangspunktet mortifikasjon blant annet av en beskyldning fremsatt av et vitne under forklaring for politi eller påtalemyndighet. Forståelsen av bestemmelsen anvendt på anmeldelser til politiet er nærmere drøftet i Rt-1986-1395. Som det fremgår der, er det i lovforarbeidene lagt til grunn at en anmelder vil bli å anse som et vitne når vedkommende forklarer seg for politiet. Førstvoterende forsto dette slik at anmeldelser ikke var omfattet av begrensningene i straffeloven §253 nr 3 b, men at anmelderen er vernet av bestemmelsen for de forklaringene han ga til politiet etter anmeldelsen. I avgjørelsen er det blant annet uttalt:
"Jeg legger til at å sondre mellom anmeldelser og vitneforklaringer til politiet i forhold til straffeloven §253 nr. 3 b, nok kan by på problemer. Sondringen vil kunne være vanskelig, hvor anmeldelsen fremsettes muntlig overfor politiet og ledsages av en utdypende forklaring, kanskje foranlediget av spørsmål fra polititjenestemannen. Det er mulig man i slike tilfelle vil måtte anvende straffeloven §253 nr. 3 b på alt det anmelderen fremkommer med, fordi det ikke er mulig å skille mellom anmeldelse og forklaring. Men det kan ikke berettige at man lar straffeloven §253 nr. 3 b omfatte også de tilfellene hvor anmeldelsen klart står på egne ben. Dette er nettopp tilfellet i nærværende sak."
Når begjæringen om mortifikasjon gjaldt utsagn som kjæremotparten var kommet med i politiforklaringen, og lagmannsretten ikke fant det mulig ut fra den nedtegnede forklaringen å skille mellom anmeldelse og vitneforklaring, kan kjæremålsutvalget ikke se at lagmannsretten har fortolket straffeloven §253 nr 3 b uriktig.
Kjæremålet blir å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.