HR-1997-451-S - Rt-1997-1681
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-03 |
| Publisert: | HR-1997-00451-S - Rt-1997-1681 (450-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00451 S, jnr 440/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §240, §184, §185 |
Kjæremålet gjelder varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1974, er siktet for blant annet flere overtredelser av narkotikalovgivningen. Han har sittet i varetekt siden 15 april 1997. Grunnlag for varetektsfengsling var opprinnelig fare for bevisforspillelse, straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 2.
I Oslo forhørsretts fengslingskjennelse av 6 august 1997 var fengslingsgrunnlaget straffeprosessloven §184 jf §185 jf §172, men etter kjæremål fra A avsa Borgarting lagmannsrett 19 september 1997 kjennelse om at A skulle løslates fordi vilkårene i §172 ikke var oppfylt. I forbindelse med løslatelse 20 september, ble A igjen pågrepet og begjært fengslet. Grunnlaget for denne fengslingsbegjæringen var straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 3 samt straffeprosessloven §172.
Oslo forhørsrett fant i kjennelse 20 september 1997 at vilkårene for varetektsfengsling ikke var tilstede. Påtalemyndighetens kjæremål til Borgarting lagmannsrett ble forkastet i kjennelse 26 september 1997. Lagmannsretten har ikke tatt uttrykkelig stilling til om det foreligger kvalifisert gjentakelsesfare, men sier - under henvisning til straffeprosessloven §240 - at gjentakelsesfare uansett ikke ville vært tilstrekkelig til å begrunne fengsling. Lagmannsretten har også funnet at det ikke er grunnlag for fengsling etter straffeprosessloven §184 jf §185 jf §172.
Påtalemyndigheten har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres feil i saksbehandlingen ved at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er utilstrekkelige.
For det første fremgår det ikke hvilke momenter som er lagt til grunn for lagmannsrettens vurdering når hensiktsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven §240 har resultert i at A ikke skal fengsles. Når lagmannsretten - under forutsetning av at det foreligger kvalifisert gjentakelsesfare - fremholder at det ikke ville vært et uforholdsmessig inngrep å varetektsfengsle A, må det kreves at det redegjøres for de momenter som likevel har medført at han ikke er blitt fengslet.
Når det gjelder vurderingen etter straffeprosessloven §172, er det etter påtalemyndighetens mening slike uklarheter i kjennelsesgrunnene at det er tvil om lagmannsretten har lagt til grunn riktig lovforståelse. A har tilstått befatning med 200 gram amfetamin, noe som i seg selv innebærer at vilkårene i §172 er oppfylt. Selv om dette i seg selv ikke ville ført til fengsling etter straffeprosessloven §172, må det legges betydelig vekt på at han i tillegg med skjellig grunn kan mistenkes for forsøk på innførsel av 23 kilo amfetamin. Lagmannsrettens kjennelse etterlater tvil med hensyn til om retten har tolket §172 riktig når det gjelder dette momentet.
De feil som er begått, må etter påtalemyndighetens oppfatning medføre at lagmannsrettens kjennelse av 26 september 1997 må oppheves.
As forsvarer har kommet med kommentarer til påtalemyndighetens kjæremål. Det tilbakevises at lagmannsrettens kjennelsesgrunner ikke er tilstrekkelige.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at lagmannsrettens begrunnelse er utilstrekkelig når det gjelder anvendelsen av straffeprosessloven §240. Lagmannsretten har ikke tatt standpunkt til om det foreligger slik gjentagelsesfare som er omhandlet i §171 første ledd nr 3. Den har lagt til grunn at selv om det foreligger slik gjentagelsesfare og selv om varetektsfengsling "klart nok" ikke ville være et uforholdsmessig inngrep, representerer gjentagelsesfaren nå ikke tilstrekkelig grunn til å beslutte fengsling, jf §240. Lagmannsretten har ikke gjort rede for grunnlaget for denne vurderingen. Kjæremålsutvalget finner at lagmannsretten etter omstendighetene hadde oppfordring til å redegjøre for dette og at lagmannsrettens kjennelse av denne grunn må oppheves.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.