Hopp til innhold

HR-1997-457-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-10-08
Publisert: HR-1997-00457s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00457S , jnr 429/1997
Parter:
Forfatter: Bugge, Aarbakke, Oftedal Broch
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §228, Straffeprosessloven (1981) §388


A, som ved Kragerø herredsretts dom av 30 mai 1996 ble frifunnet for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, fremmet deretter krav om erstatning for uberettiget strafforfølgning.

Herredsretten avsa 17 april 1997 kjennelse med slik slutning:

"Krav om erstatning/oppreisning fra A, født xx.xx.1951, tas ikke til følge."

A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 18 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i kjæremålserklæringen tatt opp en rekke forhold som han mener har betydning, og det er lagt ned slik påstand:

"1. A tilkjennes erstatning for reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste i likhet med hun som leverte den falske anmeldelsen med kr 950.-.

2. A tilkjennes erstatning for psykiske skader påtalemyndigheten har påført han ved å føre en sak mot en mann de visste var uskyldig.

3. A tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett med kr 50.-., per skrevet side."

Politiet er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse er i et slikt videre kjæremål begrenset ved straffeprosessloven §388, til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete lovanvendelse kan ikke prøves.

Utvalget finner ikke feil ved lagmannsrettens lovtolking og heller ingen feil i saksbehandlingen som antas å kunne hatt innvirkning på avgjørelsen. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig

Slutning:

Kjæremålet forkastes.