HR-1997-471-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-27 |
| Publisert: | HR-1997-00471k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-02102, Høyesterett HR-1997-00471K , jnr 258/1997 |
| Parter: | Agnes Mattingsdal (advokat Harald Øglænd) mot Charles Holst Sandnes, Rachel Pleym Sandnes (advokat Nils H Birkeland) |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §181, §404, Tvistemålsloven (1915) |
Ved stevning av 8 juli 1996 til Sandnes herredsrett reiste Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes søksmål mot Agnes Mattingsdal med krav om prisavslag/erstatning i forbindelse med kjøp av fast eiendom med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, maksimert oppad til kr 150 000. I tilsvaret påstod Agnes Mattingsdal seg frifunnet. I prosesskrift av 15 november 1996 tilbød hun seg å betale kr 18 000 i prisavslag uten å erkjenne ansvar, men som et forslag for å bringe saken til en avslutning.
Herredsretten avsa 27 november 1996 dom med slik slutning:
"1. Mot å betale til Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes til sammen kr 18000,- - kronerattentusen - frifinnes Agnes Mattingsdal.
2. Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes dømmes til in solidum å betale saksomkostninger til Agnes Mattingsdal med kr 27195,- - kronertjuesyvtusenetthundreognittifem.
3. Oppfyllelsesfristen er for begge parter 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Herredsretten kom til at det ikke forelå ansvarsgrunnlag, men Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes ble tilkjent kr 18 000 i samsvar med Agnes Mattingsdals påstand. Det ble lagt til grunn at saken var tapt for Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes, og hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd ble anvendt.
Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes påkjærte herredsrettens omkostningsav- gjørelse, domsslutningens post 2, til Gulating lagmannsrett, som 27 juni 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny avgjørelse.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Lagmannsrettens flertall kom til at saken var vunnet av Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes, mens mindretallet kom til at saken var dels vunnet, dels tapt for begge parter.
Agnes Mattingsdal har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun anfører at påstanden i tilsvaret bare er et utgangspunkt, og at det må kunne foretas en vurdering av blant annet om den endrede påstand innebar noen erkjennelse, og om de grunnlag som motpartene anførte, helt eller delvis har ført frem. Hun endret sin påstand under hovedforhandlingen da hun ønsket å stå ved tilbudet som var gitt i tidligere prosesskrift. Det må i denne forbindelse få betydning at den endrede påstand ikke innebar noen erkjennelse av ansvar. Det må videre være en forutsetning for å vinne saken at et av de anførte rettsgrunnlag fører frem.
I realiteten er motpartens påstand langt på vei å anse som en påstand om maksimumsbeløp og ikke en påstand som det er gitt retten meget å skjønne over. Motparten har ikke fått medhold i noen av de eksplisitte erstatningskrav, og kan da ikke anses å ha vunnet saken fullstendig. Skjønnets nedre grense må være forlikstilbudet på kr 18 000. For det tilfelle at herredsrettens avgjørelse ikke skulle bli stående, må tvistemålsloven §174 annet ledd få anvendelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse i sak 96 - 02102 oppheves.
2. Agnes Mattingsdal tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 2 500,-."
Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes har anført at lagmannsrettens flertalls rettsanvendelse er riktig, og det bestrides at tvistemålsloven §174 annet ledd får anvendelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse i sak 96-02102 stadfestes.
2. Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 2000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål over herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §181 annet ledd og §404 første ledd. Utvalget kan da bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking.
Om den generelle lovtolkingen uttaler lagmannsrettens flertall:
"Ved avgjørelsen av om hovedsaken skal anses fullstendig tapt eller ikke, antas det å skulle tas utgangspunkt i påstandene i stevning og tilsvar. I et tilfelle hvor det nedlegges påstand om utmåling etter rettens skjønn med en angitt øvre grense og hvor det også reelt anses å bli krevet skjønnsmessig fastsettelse, kan en sak være tapt fullstendig selv om saksøkers krav ikke blir akseptert med den angitte maksimalbegrensning, jfr. Schei: Tvistemålsloven bind I side 351 med henvisninger."
Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens flertall her gir uttrykk for noen uriktig lovtolking.
Anførslene i kjæremålet retter seg i stor grad mot lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse, blant annet med hensyn til om saksøkerne reelt hadde krevet en skjønnsmessig fastsettelse. Denne konkrete vurderingen kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett. Kravet tas til følge, og omkostningene settes til 1 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Agnes Mattingsdal til Charles Holst Sandnes og Rachel Pleym Sandnes i fellesskap 1 000 - ettusen - kroner.