HR-1997-48-K - Rt-1997-255
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-06 |
| Publisert: | HR-1997-00048-K - Rt-1997-255 (62-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke, Rettslig interesse, Ankesum |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00048 K, jnr 414/1996. |
| Parter: | Morten E Mathiesen, Trude Aarnes (advokat Steingrim Wolland) mot A og B, Inger Eide Haugen. (advokat Helge A Tryti) |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §176, §180, §274, §275, §365, §366, §367, §384, §385, §386, §53, §54, §55, §87, §97, Fotografiloven (1960) §10 |
Saken gjelder lagmannsrettens avvisning av en ankesak.
I Jordmorbladet nr 9 for 1994 ble det trykket bilder fra en fødsel i 1983. Bildene, som var blitt brukt i en lærebok skrevet av jordmor Inger Eide Haugen, viste utføring av epiosotomi (klipping) på A. Også B og barnet var med på bildene. Haugen, med Ad Notam Gyldendal AS som hjelpeintervenient, og ekteparet A og B reiste sak om berettigelsen av billedbruken og krevde erstatning fra Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet, ansvarlig redaktør, Morten E Mathiesen og fagredaktør, Trude Aarnes.
Ad Notam Gyldendal AS trakk seg fra saken under saksforberedelsen. Oslo byrett avsa 19 desember 1995 dom med slik slutning:
"1. Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet var ikke berettiget til å benytte to bilder gjengitt i Jordmorbladet nr. 9/94 på side 16 og 17 uten samtykke fra A og B og et tredje bilde på s. 17 i samme blad uten samtykke fra A.
2. Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet var ikke berettiget til å benytte de tre bildene gjengitt i Jordmorbladet nr. 9/94 side 16 og 17 uten samtykke fra Inger Eide Haugen.
3. Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet, Redaktør Morten E. Mathiesen og fagredaktør Trude Aarnes tilpliktet in solidum å betale oppreisning til A og B med kr 20000,- tjuetusen- innen fjorten dager etter forkynnelsen av denne dom.
5. Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet, redaktør Morten E. Mathiesen og fagredaktør Trude Aarnes frifinnes for kravet om å betale Inger Eide Haugen erstatning.
6. Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet, redaktør Morten E. Mathiesen og fagredaktør Trude Aarnes dømmes til å erstatte A og B og Inger Eide Haugen deres saksomkostninger, totalt kr 107666, - etthundreogsjutusen sekshundreogsekstisekskroner - innen 14 -fjorten- dager etter forkynnelsen av denne dom."
Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet anket ikke dommen og gjorde opp etter domsslutningens pkt 3 og 6. Morten E. Mathiesen og Trude Aarnes anket til Borgarting lagmannsrett, som 28 oktober 1996 avsa kjennelse og beslutning med slik slutning:
"Morten E. Mathiesen/Trude Aarnes - Inger Eide Haugen:
1. Ankesaken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Morten E. Mathiesen og Trude Aarnes - en for begge og begge for en - 7.650 - syvtusensekshundreogfemti - kroner til Inger Eide Haugen innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.
Morten E. Mathiesen/Trude Aarnes - A/B:
1. Anken over punkt 3 i byrettens domsslutning fremmes. For øvrig avvises ankesaken.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Morten E. Mathiesen/Trude Aarnes - Ad Notam Gyldendal AS:
Ankesaken avvises."
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
Mathiesen og Aarnes har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot avvisningen av anken mot Haugen, og den delvise avvisningen av anken mot ekteparet A og B. De kjærende parter har i det vesentlige anført:
Lagmannsretten har uriktig unnlatt å ta stilling til den prinsipale anførsel og påstand i anken mot Haugen. Med henvisning til tvistemålsloven §274 nr 5, la byretten til grunn at Haugen kunne unnlate å fremme sitt krav overfor de saksøkte forut for søksmål fordi søksmålet ble reist av flere saksøkere i fellesskap. Denne bestemmmelsen får imidlertid bare anvendelse når kravene bygges på ett og samme rettsforhold. Haugens søksmål gjaldt et helt annet rettsforhold enn A og Bs og omfattet blant annet et pengekrav begrunnet i pretenderte bestillerrettigheter etter daværende fotolov §10. Byrettens tillatelse til at flere søksmål ble fremmet mot de samme saksøkte skjedde formløst, og er i realiteten en ulovlig forening. Foreningen og dommen i Haugens søksmål skulle dermed vært opphevet ex officio, jf tvistemålsloven §55, annet ledd.
Når det gjelder partsforholdet i fastsettelsesdommen, har A og Bs og Haugen konsekvent forholdt seg slik at kravet også var rettet mot Mathiesen og Aarnes. Dette er også klart forutsatt og lagt til grunn av byretten. Av byrettens formuleringer fremkommer at den anså fastsettelsessøksmålet som det vesentlige i saken, og at dette også gjaldt i forhold til Mathiesen og Aarnes. Ved vurderingen tok retten de kjærende parters handlinger i betraktning. Flere steder viser rettens utsagn at den også anså de to redaktørene som saksøkt i relasjon til fastsettelsespåstanden. Dersom retten hadde ment noe annet, måtte den ellers ha frifunnet Mathiesen og Aarnes, slik som det var nedlagt påstand om. De kjærende parter var og er derfor åpenbart parter i relasjon til fastsettelsesdommen.
For det tilfelle at avvisningen av anken mot Haugen skulle stadfestes, bør Haugen ikke tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §175, første ledd. Omkostningskravet er under enhver omstendighet alt for høyt, tvistemålsloven §175 formodes kun å hjemle omkostninger som har vært nødvendige.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Anken fremmes.
2. Inger Eide Haugen og A og B tilpliktes å erstatte de kjærende parters omkostninger i anledning kjæremålet."
Haugen og ekteparet A og B har i rettidig aksessorisk motkjæremål hevdet at anken også skal avvises for så vidt angår pkt 3 i domsslutningen fra Oslo byrett. De har i det vesentlige anført:
Det er så langt ikke reist regresskrav for idømt oppreisning fra Norsk Sykepleierforbund overfor de kjærende parter. Det er gått mer enn 7 måneder siden oppreisning ble betalt fra Norsk Sykepleierforbund, og i brev fra forbundet datert den 16 desember 1996 fremkommer at det fortsatt ikke er tatt noe standpunkt til regresspørsmålet. Muligheten for regresskrav er derfor bare teoretisk, og etter norsk rett kreves det en aktuell interesse for at man skal få dom eller ankebehandlet et saksforhold. De kjærende parter vil således være henvist til å bestride en eventuell regress i en tvist med den reelle motpart i regressoppgjøret, Norsk Sykepleierforbund.
Dersom aktuell interesse skulle anses å foreligge, er kravene til ankesum under enhver omstendighet ikke oppfylt, jf tvistemålsloven §365 flg. Norsk Sykepleierforbund presumeres å gjøre et eventuelt regresskrav gjeldende overfor de kjærende parter med 50% hver. Kravet vil således være kr 10000,- på hver av de kjærende parter. Verken i anken eller i kjæremålet er hevdet at kravene til ankesum er oppfylt, og det vil være opp til Mathiesen og Aarnes å dokumentere at ankebetingelsene er til stede.
I tilsvar til kjæremålet har Haugen og ekteparet A og B krevet at avvisningen av anken opprettholdes i overensstemmelse med lagmannsrettens kjennelse. De har i det vesentlige anført:
I anken fra Mathiesen og Aarnes påstås A og Bs krav om fastsettelsesdom avvist. Pkt 1 i byrettens domsslutning kan imidlertid ikke avvises, ettersom dom er avsagt. Med henvisning til tvistemålsloven §385 og §386 må anken over dette punkt derfor avvises.
Anken over byrettens domsslutning pkt 1 og 2 skal også avvises fordi det er intet som tilsier at Mathiesen og Aarnes er eller har vært part med hensyn til disse krav under byrettens behandling. Utgangspunktet for hvem som er saksøkte må være den nedlagte påstand. Det er påstanden som fastsetter rammene for det som behandles av retten, ikke mulige formuleringer under forliksforhandlinger eller i den senere dom under behandlingen av saksomkostningsspørsmålet. Den nedlagte påstand for byretten var både presis og vel gjennomtenkt. De kjærende parter var således ikke saksøkt med hensyn til byrettens domsslutning pkt 1 og 2, og de kan derfor heller ikke anke disse postene.
Det har liten innflytelse på partsforholdet i den grad byretten skulle være upresis med hensyn til partsbenevnelsen i premissene. Fordi de kjærende parter opptrådte både på vegne av seg selv og Norsk Sykepleierforbund under saken, kunne det også være vanskelig å skille mellom når de enkelte opptrådte på egne eller Sykepleierforbundets vegne. Det foreligger heller ikke nødvendig rettslig interesse fra de kjærende parter med hensyn til billedbruken, jf tvistemålsloven §53 og §54.
Ankens krav om opphevelse av domsslutningens pkt 5 og 6 må avvises på grunn av manglende rettslig interesse, fordi man her krever anke over en frifinnende dom. Avvises anken over pkt 5, må også anken over pkt 6 avvises. Saksomkostninger vil ikke være en selvstendig ankegjenstand og er ikke påkjært innen kjæremålsfristen.
Hva gjelder saksbehandlingsfeil, følger det uansett av tvistemålsloven §384 at slike utelukkende skal tillegges virkning i den grad retten finner det sannsynlig at feilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsesinnholdet eller tilhører de absolutte feil. I dette tilfellet er det ikke hevdet at det foreligger saksbehandlingsfeil som kommer inn under tvistemålsloven §384, annet ledd. Det er heller ikke redegjort for eller påstått at det foreligger feil av en slik karakter at det kan ha virket bestemmende på utfallet.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse vedrørende Haugen bør også stadfestes. Saksomkostningene har vært nødvendige for behandlingen i lagmannsretten.
I det aksesessoriske motkjæremål har Haugen og ekteparet A og B nedlagt slik påstand:
"1. Anken i forhold til Oslo byretts domsslutning pkt. 3 vedrørende A og B avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes A og B i overensstemmelse med anketilsvaret for byrett og lagmannsrett og tilkjennes med kr 3000,- for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
I kjæremålet har Haugen og ekteparet A og B nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts slutning med unntak av fremme i byrettens domsslutnings pkt. 3 med korresponderende saksomkostninger fastholdes.
2. A og B tilkjennes kr 3000,- i saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om delvis å avvise anken. Utvalget har full kompetanse.
Fastsettelsessøksmålet om uberettiget bruk av tre bilder i Jordmorbladet nr 9/1994 har vært rettet mot Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet. Byrettens domslutning, punktene 1 og 2, er i samsvar med dette. Selv om byretten i premissene omtaler Mathiesen og Aarnes som saksøkte i fastsettelsessøksmålet, er utvalget enig med lagmannsretten i at de ikke var parter i dette søksmål, og at anken må avvises for så vidt angår denne del av saken.
Spørsmålet om uberettiget bruk av bildene i Jordmorbladet vil imidlertid kunne bli prejudisielt prøvd i ankesaken om oppreisning når denne fremmes. Mathiesen og Aarnes ville hatt anledning til i anken, eller i prosesskrift før anken ble forkynt, å framsette krav om fastsettelsesdom etter tvistemålsloven §54 med påstand om at bruken av de omtvistede bilder i Jordmorbladet var berettiget i forhold til kjæremotpartene, jf §366 annet ledd nr 1. Lagmannsretten må eventuelt ved den fortsatte behandling av oppreisningskravet ta stilling til om anken kan forstås som et krav om fastsettelsesdom for at bruken av bildene var berettiget, og i alle tilfelle om den kjærende part skulle vært veiledet med hensyn til adgangen til å kreve fastsettelsesdom etter §366 annet ledd nr 1 før anken ble forkynt, jf §87 og §97. Krav om fastsettelsesdom kan også framsettes etter at anken er forkynt for motparten såframt ankemotpartene samtykker eller lagmannsretten finner at de ikke har rimelig grunn til å motsette seg endringen, jf §367 første ledd 1. punktum.
Byretten frifant Norsk Sykepleierforbund/Jordmorbladet og Mathiesen/Aarnes for kravet om å betale erstatning til Inger Eide Haugen, jf domslutningen punkt 5. Mathiesen og Aarnes påanket denne del av avgjørelsen til opphevelse og avvisning på grunn av manglende forliksmekling. Byrettens avgjørelse om å fremme saken er, som påpekt av lagmannsretten, uangripelig, jf tvistemålsloven §275 tredje ledd, og anken måtte da avvises. Utvalget bemerker for øvrig at de kjærende parter ikke har rettslig interesse i å få opphevd og avvist byrettens frifinnende dom på dette punkt.
Det aksessoriske motkjæremål gjelder at lagmannsretten fremmet anken for så vidt Mathiesen og Aarnes ble pålagt å betale 20000 kroner i oppreisning til A og B, jf byrettens domslutning punkt 3. Norsk Sykepleierforbund har utbetalt beløpet, men har ikke tatt stilling til om regresskrav skal fremmes mot Mathiesen og Aarnes. Lagmannsretten viste til at om byrettens dom ble stående, ville Mathiesen og Aarnes ikke kunne gjøre gjeldende at kravet fra A og B var uberettiget i tilfelle regress fra Norsk Sykepleierforbund, og fremmet anken på dette grunnlag.
Utvalget bemerker at Mathiesen og Aarnes i egenskap av ansvarlig redaktør og fagredaktør har blitt dømt for grovt uaktsomt uberettiget å ha brukt bilder fra en fødsel som illustrasjon på utførelse av klipping under fødselen (episiotomi) til en artikkel i Jordmorbladet, hvor forfatteren ytrer seg kritisk om bruken og utbredelsen av dette inngrep. Det er av betydning for begge redaktører å få overprøvd byrettens dom med hensyn til om bruken var uberettiget og i tilfelle grovt uaktsom. Utvalget finner etter dette at de kjærende parter har aktuell rettslig interesse i å få en ny prøving av om vilkårene for oppreisning foreligger, og at denne del av anken må fremmes. Kravet til ankesum i tvistemålsloven §356 må anses oppfylt fordi Mathiesen og Aarnes i tilfelle ville være solidarisk ansvarlig ovenfor Norsk Sykepleierforbund for det idømte oppreisningsbeløp, 20000 kroner, om regresskravet skulle bli fremmet og fører fram. Utvalget tilføyer at et eventuelt krav om fastsettelsesdom for at bruken av de omtvistede bilder har vært berettiget i forhold til kjæremotpartene ikke gjelder en formuesverdi, og at tvistemålsloven §356 om ankesum ikke får anvendelse om ankesaken utvides med et slikt krav.
For tilfelle av at lagmannsrettens kjennelse stadfestes har de kjærende parter subsidiært anført at Haugen ikke bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §175 første ledd. Ytterligere subsidiært anføres at omkostningskravet er for høyt. Utvalget finner at lagmannsrettens anvendelse av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd er riktig, og at saksomkostninger må tilkjennes Haugen for lagmannsretten. Utvalget har ikke funnet grunnlag for å nedsette omkostningene etter tvistemålsloven §176 første ledd 1. punktum. Haugen har ikke krevd saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Mathiesen og Aarnes har framsatt krav om dekning av saksomkostninger med 5970 kroner medregnet gebyr for kjæremålet og 3000 kroner for motkjæremålet. A og B har krevd 3000 kroner i saksomkostninger i kjæremålet og samme beløp i motkjæremålet. Haugen er ikke part i motkjæremålet, som gjelder byrettens domslutning punkt 3. Verken kjæremålet eller motkjæremålet har ført fram. Saksomkostninger skulle etter utfallet av kjæremålsaken vært tilkjent Mathiesen/Aarnes og A og Bs med 3000 kroner hver for henholdsvis motkjæremålet og kjæremålet, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Utvalget finner etter omstendighetene ikke grunn til å tilkjenne saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg i og med at beløpene i kjæremålet og motkjæremålet er de samme.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.