HR-1997-484-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-04 |
| Publisert: | HR-1997-00484k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00484K , jnr 276/1997 |
| Parter: | Inger Berg Kaare Berg AS (advokat Finn Leonthin) mot Zulfiqar Hussain (advokat Frode Finnøy) |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §51, Husleieloven (1939), Rettsgebyrloven (1982) §10 |
Oslo byrett avsa 14 februar 1997 dom med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Inger Berg og Kaare Berg AS frifinnes.
2. Zulfiqar Hussein betaler saksomkostninger innen 14 - fjorten - dager til Inger Berg med kr 73600,- kronersyttitretusensekshundre 00/100 og til Kaare Berg AS med kr 27500,- kronertjuesyvtusenfemhundre 00/100.
I motsøksmålet.
1. Zulfiqar Hussein frifinnes.
2. Inger Berg betaler saksomkostninger innen 14 - fjorten - dager til Zulfiqar Hussein med kr 35000,- kronertrettifemtusen 00/100."
Dommen ble forkynt for Zulfiqar Hussains prosessfullmektig den 19 februar 1997. Den 15 april 1997 påanket Zulfiqar Hussain dommen i hovedsøksmålet til Borgarting lagmannsrett. I anketilsvaret gjorde Inger Berg og Kaare Berg AS gjeldende at ankefristen på 14 dager i husleieloven §51 første ledd 2. punktum var oversittet, og påstod anken avvist. I prosesskrift av 9 mai 1997 begjærte Zulfiqar Hussain oppreisning for eventuell oversittelse av ankefristen.
Lagmannsretten avsa 23 juli 1997 beslutning med slik slutning:
"Ankesaken fremmes."
Inger Berg og Kaare Berg AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at lagmannsretten har tatt feil i bevisvurderingen og lovtolkningen når lagmannsretten har funnet at tvisten ikke gjelder et leieforhold. Det var leiekontrakten som var grunnlaget for avtaleforholdet mellom partene, og motsøksmålet omhandlet Inger Bergs krav på leie. Det er særlig vist til Rt-1996-1062, og at denne saken også gjelder erstatningskrav i husleieforhold.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Anken fra Zulfiqar Hussain avvises.
Subsidiært:
Saken hjemvises til Borgarting lagmannsrett for behandling av oppreisningsspørsmålet.
I begge tilfeller:
"Inger Berg og Kaare Berg AS tilkjennes saksomkostninger med kr 1800.- og dekning av utgiftene til gebyr for kjæremålet."
Zulfiqar Hussain har vist til at saken i det vesentlige gjelder entrepriserett/avtaletolkning og at husleieloven særskilte ankefrist således ikke kommer til anvendelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts beslutning pr. 23. juli 1997 stadfestes slik at ankesaken fremmes.
2. Inger Berg og Kaare Berg AS dømmes til å betale saksomkostninger med kr 1000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken.
Spørsmålet i kjæremålssaken er om den særlige ankefrist på 14 dager etter husleieloven §51 første ledd 2. punktum får anvendelse eller om den alminnelige ankefrist på to måneder gjelder.
Kjæremålsutvalget ser først på ankefristen i forhold til Inger Berg. Det krav som først ble reist mot Kaare Berg, hvor hans enke Inger Berg senere er trådt inn som part, gjelder påstått brudd på oppfyllelse av kontrakter. Etter "Leiekontrakt for lokaler", som de to øvrige avtaler mellom partene var knyttet opp til, leide Zulfiqar Hussain nærmere angitte husarealer i Gøteborggt. 28 i Oslo av Kaare Berg. Etter leiekontrakten skulle leietaker foreta utbygging av deler av eiendommen til hybler, jf bl a leiekontraktens §11. Avtalen om utbygging/ombygging var altså knyttet direkte til leieforholdet. Når det er tilfellet, må tvisten - hensett til den rettspraksis som foreligger - ses som et tvistemål om leieforhold etter husleieloven §51 jf blant annet Rt-1996-1062. Det kan i denne forbindelse ikke ha betydning at selve utbyggings-/ombyggingsprosjektet var omfattende. At motsøksmålet og anken i dette går inn under husleieloven §51 er klart.
Utvalget ser så på anken i forhold til selskapet - Kaare Berg AS. Grunnlaget for det krav som er fremmet, er - etter Hussains anførsler - at Kaare Berg AS er part i de avtaler som er inngått, også husleieavtalen. Dette skal - anfører han - dels følge av kontraktene selv, alternativt av at det i kontraktene ikke ble tilstrekkelig klargjort at Kaare Berg AS ikke var part i avtalene. Utvalget viser her til referatet av Hussains anførsler i nest nederste avsnitt på side 8 i byrettens dom. Når kravet mot Kaare Berg AS på denne måten er knyttet til avtalekomplekset, og har som forutsetning at Kaare Berg AS er part i avtalene - inkludert husleieavtalen - kan utvalget vanskelig se annet enn at den særlige ankefrist i husleieloven §51 må få anvendelse også for Hussains anke mot selskapet.
Lagmannsrettens beslutning om at ankesaken fremmes må etter dette oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til avgjørelse av oppreisningsspørsmålet.
Inger Berg og Kaare Berg AS har krevd omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge og settes til kr 1800. Det skal ikke betales gebyr i anledning kjæremålet, jf rettsgebyrloven §10 nr 14 og husleieloven §51 femte ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens beslutning oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til avgjørelse av oppreisningsspørsmålet.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Zulfiqar Hussain til Inger Berg og Kaare Berg AS i fellesskap 1800 - attenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.