HR-1997-484-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-21 |
| Publisert: | HR-1997-00484s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-01751, Høyesterett HR-1997-00484S , jnr 482/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1968, som ved Bergen byretts dom av 30 mai 1997 ble dømt for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf tredje ledd jf femte ledd til fengsel i 10 år, ble ved Bergen forhørsretts kjennelse av 19 september 1997 fortsatt varetektsfengslet frem til 17 oktober 1997. Politiet påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett når det gjaldt fengslingstidens lengde. Lagmannsretten avsa 1 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1968, kan holdes varetektsfengslet frem til og med mandag 2. februar 1998 kl. 15.00 så fremt ikke annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at er en saksbehandlingsfeil at verken siktede eller hans forsvarer fikk anledning til å uttale seg om politiets kjæremål. Forsvareren mottok politiets kjæremål den 25 september 1997 og var fraværende i uke 40. Det var påregnelig at siktede og/eller hans forsvarer ville fremlegge synspunkter og redegjørelse i forbindelse med kjæremålet. Det vises til Rt-1996-986.
Når det gjelder lovforståelsen, er det en feil at Rt-1994-88 ikke er nevnt og trolig heller ikke vurdert av lagmannsretten.
Når det gjelder varetektstiden, gjøres det gjeldende at den må begrenses til fire uker. Det er uforståelig hvordan tidsangivelsen 2 februar 1998 for oppstart av hovedforhandlingen i lagmannsretten er fremkommet. Ny informasjon er at saken er berammet til oppstart 25 mai 1998.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse i sin sak nr. 97-01751 oppheves og evt. hjemvises til ny behandling.
2. Subsidiært Fengslingstiden settes til 4 - fire - uker."
Politiet har anført at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil når ikke forsvareren har tatt kontakt med lagmannsretten og gitt beskjed at det ville komme tilsvar. Det kan ikke ses at det foreligger feil ved lovforståelsen. Det var reservert tid for hovedforhandling i lagmannsretten fra 2 februar 1998, men saken kommer først opp 25 mai 1998 da det ikke passet tidligere for forsvarerne.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av straffeprosessloven §388. Det hevdes å foreligge feil i saksbehandlingen og lovtolkingen.
Utvalget kan etter omstendighetene ikke anse det som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten avsa sin kjennelse uten å undersøke om det ville komme tilsvar fra tiltalte eller forsvareren i anledning av politiets kjæremål. Forsvareren mottok politiets kjæremål torsdag 25 september 1997, og var fraværende i den påfølgende uke. Det ble ikke gitt noen underretning om at det ville bli avgitt tilsvar. Saken skiller seg i så måte fra saken i Rt-1996-986, som det er vist til i det videre kjæremål.
Det er intet i lagmannsrettens kjennelsesgrunner som kan tyde på uriktig lovtolking. Heller ikke kan utvalget se det som en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har ansett saken forhåndsberammet til 2 februar 1998. Utvalget viser til det politiet har anført om bakgrunnen for dette, og tilføyer for øvrig at en mulig feil på dette punkt ikke kan ha påvirket avgjørelsens innhold til skade for tiltalte.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.