HR-1997-487-K - Rt-1997-2029
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-05 |
| Publisert: | HR-1997-00487-K - Rt-1997-2029 (555-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Stansning, Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1996-15262 A, Høyesterett HR-1997-00487 K, jnr 263/1997 |
| Parter: | Vidar Skovly, Nina Skovly Herje, Tommy Skovly (advokat Vidar Hauge Halvorsen) mot Vesta Forsikring AS (advokat Jan B Jansen) |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §103, §110, §102, §172, §404, §66 |
Saken gjelder tolkingen av tvistemålsloven §103 ved anke over uteblivelsesdom i forliksrådet.
H. Skovly & Sønn AS, som senere skiftet navn til Bredsand Potetpakkeri AS, ble ved Fredrikstad forliksråds uteblivelsesdom 30 januar 1990 tilkjent 3,1 mill kroner fra Vesta Forsikring AS. Vesta Forsikring AS anket dommen inn for Fredrikstad byrett, og fremsatte samtidig motsøksmål med krav om 2,5 mill kroner. Bredsand Potetpakkeri AS ble tatt under konkursbehandling 12 februar 1992, mens saken fortsatt var til behandling for byretten. Vesta Forsikring AS trakk konkursboet inn som part, jf tvistemålsloven §103 annet ledd. I mai/juni 1993 ble det inngått forlik mellom Vesta Forsikring AS og konkursboet. Den 25 august 1993 avsa Fredrikstad byrett kjennelse med slik slutning:
"1. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta AS og Bredsand Potetpakkeri AS' konkursbo heves som forlikt idet hver av partene bærer sine omkostninger.
2. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta AS og Bredsand Potetpakkeri AS stanses."
Vesta Forsikring AS påkjærte kjennelsen om stansning av saken i forhold til Bredsand Potetpakkeri AS. Ved kjennelse av 2 november 1993 av daværende Eidsivating lagmannsrett ble byrettens kjennelse om stansning stadfestet. Grunnlaget for at ikke også saken mot selskapet - og ikke bare mot konkursboet - ble hevet, var at saken ikke var begjært hevet av noen som på selskapets vegne hadde rett til dette. Konkursbehandlingen ble innstilt 20 januar 1995, og selskapet ble slettet i Foretaksregisteret 7 april 1995.
Tidligere styreformann i Bredsand Potetpakkeri AS, Vidar Skovly, fremsatte 18 august 1995 en begjæring på selskapets vegne om at saken for Fredrikstad byrett skulle settes i gang igjen, jf tvistemålsloven §103 jf §102 annet ledd. Fredrikstad byrett tok begjæringen til følge og avsa kjennelse 22 mars 1996 hvoretter forliksrådets uteblivelsesdom ble opphevet og saken forøvrig ble avvist. Byrettens kjennelse ble stadfestet av Borgarting lagmannsrett 18 september 1996. Etter lagmannsrettens syn kunne ikke det slettede selskapet ha partsevne og prosessuell handleevne, og var dermed ikke "rette vedkommende" til å ta saken opp igjen, jf tvistemålsloven §102 annet ledd.
Ved prosesskrift til Fredrikstad byrett 19 desember 1996, kalt "tilsvar", ble feilen som hadde bevirket avvisning rettet. I stedet for på vegne av det slettede selskap, ble begjæringen denne gang fremsatt av det tidligere enestyre og aksjonær, Vidar Skovly, og de tidligere aksjonærene Nina Skovly Herje og Tommy Skovly. Etter at Vesta Forsikring AS hadde fått uttale seg om prosesskriftet, avsa Fredrikstad byrett 23 mai 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr 43/90 A ved Fredrikstad byrett fortsetter med Vesta Forsikring AS som saksøker og Vidar Skovly, Nina Skovly Herje og Tommy Skovly som saksøkte.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger."
Etter kjæremål fra Vesta Forsikring AS avsa Borgarting lagmannsrett 4 juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om å få satt i gang igjen den stansede del av sak nr. 43/90 A ved Fredrikstad byrett avvises.
2. Den stansede del av sak nr. 43/90 A ved Fredrikstad byrett heves.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for byrett eller lagmannsrett."
Lagmannsrettens avgjørelse bygget på at Bredsand Potetpakkeri AS måtte anses som saksøkere i forhold til tvistemålsloven §103 første ledd ved behandlingen av saken i byretten. Stansning av saken måtte da anses inntrådt ved konkursåpningen 12 februar 1992, og begjæringen om igangsettelse var derfor under enhver omstendighet fremsatt for sent, jf tvistemålsloven §110 1. punktum.
Vidar Skovly, Nina Skovly Herje og Tommy Skovly har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at lagmannsretten har tatt feil når den har ansett dem, og tidligere Bredsand Potetpakkeri AS som saksøkere i relasjon til tvistemålsloven §103. Dette har ikke tidligere vært fremme eller påberopt, og ingen av de tidligere instanser som har behandlet saken har lagt til grunn noe annet enn at det var saksøktes bo som ble tatt under konkursbehandling 25 august 1993.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Sak nr 43/90 A ved Fredrikstad byrett fortsetter med Vesta Forsikring A.S. som saksøker og Vidar Skovly, Nina Skovly Herje og Tommy Skovly som saksøkte.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger."
Vesta Forsikring AS har inngitt rettidig tilsvar. Prinsipalt er det anført at kjæremålet må avvises. Det som er anført av de kjærende parter kan ikke prøves av kjæremålsutvalget i et videre kjæremål, jf tvistemålsloven §404. Det er lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse som er angrepet, ikke lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §103. Subsidiært hevdes det at lagmannsrettens lovtolking er riktig. Saken startet opprinnelig i forliksrådet med Bredsand Potetpakkeri AS som saksøker. Uteblivelsesdommen som der ble avsagt mot Vesta Forsikring AS, ble påanket til Fredrikstad byrett ved stevning. At partsforholdet dermed blir omvendt, medfører ikke at tvistemålsloven §103 første ledd blir uanvendelig. Atter subsidiært - forutsatt at de kjærende parter anses som saksøkte etter tvistemålsloven §103 - er det anført at kjæremålet uansett må forkastes og saken må bli å heve fordi tilleggsfristen etter tvistemålsloven §66 tredje ledd ikke kan komme til anvendelse. Tilleggsfristen gjelder bare for saksøkeren.
Videre er det anført at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er uriktig. Lagmannsretten har ikke stilt tilstrekkelige krav til den tvil som må foreligge for å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises
Subsidiært:
1. Lagmannsrettens kjennelse punkt 1 og 2 stadfestes.
I begge tilfeller:
2. Vidar Skovly, Nina Skovly Herje og Tommy Skovly tilpliktes in solidum å betale Vesta Forsikring AS dets saksomkostninger: For behandlingen i byretten kroner 7.630 tillagt 12 % p.a. rente fra 10 juni 1997 til betaling skjer. For behandlingen i lagmannsretten kroner 21.280 tillagt 12 % p.a. rente fra 24 juli 1997 til betaling skjer. For behandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg kroner 4.000 tillagt 12 % p.a. rente fra to uker etter forkynnelsen av kjennelsen til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Lagmannsretten har i sin avgjørelse tatt utgangspunkt i at det er tvistemålsloven §103 første ledd og ikke bestemmelsens annet ledd som får anvendelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at lagmannsrettens lovtolking på dette punkt er uriktig. Tvistemålsloven §103 sondrer mellom krav reist av konkursdebitor som saksøker (første ledd) og krav reist mot konkursdebitor som saksøkt (annet ledd). I det første tilfelle stanser saken ved konkursen, mens stansning ikke inntrer i det annet tilfelle. Det er ikke gitt noen særregel for ankesaker. Isolert trekker det i retning av at posisjonen som saksøker eller saksøkt ved søksmålets anleggelse må være det avgjørende også i ankeinstansen, med andre ord at det i forhold til spørsmålet om stansning ikke kan være avgjørende om konkursdebitor er ankende part eller ankemotpart. Dette synes å ha støtte i de hensyn som ligger bak tvistemålsloven §103. At saken ikke stanser når saksøkte går konkurs, har sammenheng med at dommen ikke blir bindende for boet. Dette må også være situasjonen i ankesaker hvor debitor ved saksanlegget var saksøkt.
Utvalget tilføyer at det er oppmerksom på kjennelsen av Høyesteretts kjæremålsutvalg i lnr 324K/1984, men har funnet at de hensyn som taler mot den løsning som der ble valgt, er så vidt tungtveiende at kjennelsen bør fravikes. Det tilføyes at Høyesteretts kjæremålsutvalg ved behandlingen av ankesak 139/1995 (lnr 308K/1996, HR-1996-00308 K) la til grunn den forståelse av tvistemålsloven §103 som kjæremålsutvalget nå bygger på.
Kjæremålsutvalget legger altså til grunn at det er partsstillingen ved anlegget av søksmålet som må være avgjørende i forhold til tvistemålsloven §103. I nærværende sak reiste Bredsand Potetpakkeri AS krav i forliksrådet mot Vesta Forsikring AS og fikk uteblivelsesdom for kravet, en dom forsikringsselskapet angrep ved anke. I denne situasjonen må Bredsand Potetpakkeri AS regnes som saksøker i forhold til tvistemålsloven §103.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det foreligger feil lovtolking eller saksbehandling når lagmannsretten er kommet til at fristen etter tvistemålsloven §110 er oversittet. Kjæremålet må etter dette forkastes.
Vesta Forsikring har krevet seg tilkjent saksomkostninger for alle instanser. Utvalget finner at saken har reist vanskelige og tvilsomme prosessuelle spørsmål, og at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.