HR-1997-497-S - Rt-1997-1730


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-10-24
Publisert: HR-1997-00497-S - Rt-1997-1730 (474-97)
Stikkord: Straffeprosess, Kjæremål
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00497 S, jnr 471/1997
Parter:
Forfatter: Aasland, Tjomsland, Flock
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §387, §192, Straffeprosessloven (1981) §100, §388, §446, §449


Saken gjelder krav om oppreisning for uberettiget forfølgning, jf straffeprosessloven §446.

A ble 29 oktober 1996 siktet for overtredelse av straffeloven §192 første ledd. Som grunnlag ble det anført at han ved ca fem anledninger ved tvang hadde gjennomført samleie med 16 år gamle B. A satt varetektsfengslet i en uke etter siktelsen. Den 20 januar 1997 besluttet Hedmark og Oppland statsadvokatembeter å henlegge saken etter bevisets stilling. A påklaget grunnlaget for henleggelsen til Riksadvokaten, som 24 februar 1997 opprettholdt beslutningen.

A fremmet krav om oppreisning etter straffeprosessloven §446. Hadeland og Land forhørsrett avholdt muntlig forhandling i saken etter straffeprosessloven §449 tredje ledd. Forhørsretten avsa 27 mai 1997 kjennelse med slik slutning:

"As krav om oppreisning forkastes."

A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som etter skriftlig behandling avsa kjennelse den 26 august 1997 med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

Om saksforholdet for øvrig vises til de tidligere kjennelser.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Det blir i kjæremålserklæringen gjort gjeldende at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, bevisbedømmelse og lovanvendelse.

Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke avholdt muntlige forhandlinger der fornærmede kunne bli avhørt. Retten plikter å sørge for at saken blir forsvarlig opplyst. Kjærende part viser til at fornærmede stadig har endret forklaring. Fornærmede sine uttalelser må vurderes på bakgrunn av at han ikke ønsker å bli omtalt som homofil blant sine venner.

A anfører at retten har foretatt en uriktig bevisbedømmelse og gal lovforståelse som følge av at det ikke ble holdt muntlig forhandling.

Kjærende part har lagt ned slik påstand:

"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr 97-00561 M av 26. august 1997 oppheves og hjemvises til ny behandling v/Eidsivating lagmannsrett.

2. Advokat Håkon Ø. Schiong oppnevnes som forsvarer på det offentliges regning etter straffeprosessloven §100 annet ledd og straffeprosessloven §449 fjerde ledd."

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter straffeprosessloven §388 nr 2 og 3 til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning. Utvalget kan således ikke prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse. Det er ikke i kjæremålet gjort gjeldende at kjennelsen bygger på noen bestemt lovtolkingsfeil. Lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.

Kjæremålet over saksbehandlingen gjelder det forhold at lagmannsretten ikke avholdt muntlig forhandling. Etter straffeprosessloven §387 første ledd 1. punktum kan retten beslutte muntlig forhandling når særlige grunner taler for det. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen om at kjæremål avgjøres uten muntlig forhandling. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke, jf §387 første ledd 2. punktum. Det er i praksis lagt til grunn at ikke bare rettens avgjørelse om å holde muntlig forhandling, men også om ikke å holde slik forhandling, ikke kan angripes ved kjæremål, jf §387 første ledd 2. punktum, jf blant annet Rt-1994-1485. Unntak kan tenkes når det knytter seg feil til selve behandlingen av spørsmålet om muntlig forhandling, men utvalget kan ikke se at det foreligger noen slik feil i dette tilfellet. At lagmannsretten i kjennelsen ikke har vist til bestemmelsen i straffeprosessloven §387 første ledd - men i stedet har nevnt straffeprosessloven §449 - er åpenbart ikke noen feil som kan ha hatt betydning for lagmannsrettens vurdering av dette spørsmål.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes