HR-1997-50-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-06 |
| Publisert: | HR-1997-00050k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00050K , jnr 322/1996. |
| Parter: | Jan Strøm (advokat Tor M Kindem) mot Gunnar Jullum (advokat Per Buxrud) Marie Kristine Birkedal. |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §156, §180, §174, §181 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Marie Kristine Birkedal og Gunnar Jullum reiste i 1992 sak mot advokat Jan Strøm, med diverse krav i anledning det de hevdet var mangelfullt utførte advokatoppdrag. De vant delvis frem i byretten, og dommen ble påanket fra begge sider. Strøm vant i det vesentlige frem med sin anke, mens Birkedal og Jullum anket forgjeves.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, som gikk ut på at partene skulle dekke egne saksomkostninger både for by- og lagmannsrett, ble - hva gjelder omkostninger for lagmannsretten - opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse 4 juli 1996 ( Rt-1996-1029). Lagmannsretten hadde ikke vurdert omkostningsspørsmålet særskilt i forhold til hver anke. Kjæremålsutvalget uttalte også at når det er to parter på en side skal omkostningsspørsmålet vurderes isolert for de to.
Lagmannsretten avsa 4 september 1996 tilleggsdom med slik slutning:
"1. Partene bærer hver sine omkostninger vedrørende anken fra Gunnar Jullum og Marie Kristine Birkedal.
2. Partene bærer hver sine omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og for lagmannsretten for så vidt angår den del av saken som er avsluttet ved denne dommen."
Av domspremissene fremgår det at lagmannsretten også har vurdert omkostningsspørsmålet i forhold til anken fra Strøm, og også der kommet til at hver av partene skal bære sine egne omkostninger. Domsslutningen er imidlertid ufullstendig i det avgjørelsen av dette omkostningsspørsmålet ikke er med. Domsslutningen på dette punkt vil kunne rettes, jf tvistemålsloven §156.
Strøm har i rett tid påkjært avgjørelsen hva gjelder omkostningene knyttet til deler av anken fra Jullum og Birkedal. Han hevder at lagmannsretten ikke har fulgt anvisningene i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 4 juli, i det lagmannsretten ikke har vurdert omkostningsspørsmålet særskilt for Jullum og for Birkedal. Han hevder dessuten at det ikke forligger særlige omstendigheter som kan begrunne at Birkedal og Jullum ikke ilegges omkostningsansvar når deres anke var forgjeves, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Jan Strøm tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten når det gjelder Kristine Birkedals selvstendige anke vedrørende formuesforvaltning.
2. Jan Strøm tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten når det gjelder Gunnar Jullums selvstendige anke vedrørende megleroppdrag.
3. Kristine Birkedal og Gunnar Jullum betaler hver for seg saksomkostninger vedrørende kjæremålet av 26. mars 1996.
4. Kristine Birkedal og Gunnar Jullum betaler hver for seg saksomkostninger vedrørende dette kjæremål."
Jullum og Birkedal har inngitt tilsvar, og hevder at hele omkostningsavgjørelsen må overprøves. Om nødvendig, er det begjært fristoppreisning og erklært motkjæremål. Jullum og Birkedal argumenterer for at lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven og at skjønnsutøvelsen er urimelig.
I tilsvaret er det hevdet at lagmannsrettens tilleggsdom må oppheves, men det er nedlagt slik påstand:
"1. Gunnar Jullum tilkjennes erstatning for saksomkostninger for byretten og lagmannsretten, herunder erstatning for omkostninger pådratt for å søke avdekket hvilke disposisjoner advokat Jan Strøm har foretatt.
2. Marie Kristine Birkedal tilkjennes erstatning for saksomkostning er for byretten og lagmannsretten, herunder erstatning for omkostninger pådratt for å søke avdekket hvilke disposisjoner advokat Jan Strøm har foretatt.
3. Gunnar Jullum og Marie Kristine Birkedal tilkjennes saksomkostninger for kjæremål av 26. mars 1996 og for dette kjæremål."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker innledningsvis at lagmannsretten reiste spørsmål overfor Jullum og Birkedal om tilsvaret innebar at de erklærte motkjæremål. Retten påpekte at det i så fall påløp gebyr. Det ble svart at tilsvaret bes behandlet slik det foreligger og at gebyr ikke vil bli innbetalt. Utvalget oppfatter dette slik at motkjæremål ikke er erklært, og at saken for Høyesteretts kjæremålsutvalg nå er begrenset til kjæremålet fra Strøm. Ved prøvingen av kjæremålet er utvalgets kompetanse begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd.
I kjæremålsutvalgets kjennelse av 4 juli 1996 ga utvalget anvisning dels på generelle prinsipper ved omkostningsfastsettelsen i en sak som den aktuelle, og dels pekte utvalget på de bestemmelser som kom til anvendelse ved avgjørelsen. Det heter i kjennelsen blant annet:
"Foranlediget av anførselene i kjæremålet, bemerker utvalget at saksomkostningsspørsmålet skal vurderes selvstendig for hver anke, jf blant annet Rt-1993-358 og - hvor det på en side er flere parter - i forhold til hver part, jf blant annet Rt-1995-378. Det bemerkes også at saksomkostningsspørsmålet i den enkelte sak må vurderes i lys av utfallet samlet sett av samtlige krav partene har fremmet i saken. Det er altså ikke slik at saksomkostningene skal vurderes isolert for hvert av flere krav.
Kjæremålsutvalget kan vanskelig se at lagmannsretten kan ha vurdert omkostningsspørsmålet i ankesakene isolert for hver av ankene.
I så fall måtte - slik utvalget ser det - retten ha kommet til at anken fra Jullum og Birkedal skulle vært vurdert etter tvistemålsloven §180 første ledd. Den har ikke ledet til noe bedre resultat for dem enn det som fulgte av byrettens dom.
Strøms anke har derimot delvis ført frem, og omkostningene for denne må avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174. Omkostningene for byretten må også avgjøres etter tvistemålsloven §174. "
I tilleggsdommen angir lagmannsretten at den avgjør omkostningene etter de bestemmelsene kjæremålsutvalget ga anvisning på. Lagmannsretten sier ikke uttrykkelig at den følger de øvrige generelle anvisningene i utvalgets kjennelse, men slik disse prinsippene er fremhevet i kjennelsen, finner kjæremålsutvalget det åpenbart at også disse er lagt til grunn av lagmannsretten. Utvalget mener derfor at lagmannsrettens kjennelse må forstås slik at omkostningene er avgjort selvstendig for hver anke og hver part. Utvalget legger til at det forstår lagmannsrettens kjennelse slik at det er påpekt momenter i forhold til begge ankesaker som gir grunnlag for å la hver part bære omkostningene. Utvalget kan ikke se at det er feil i lovtolkingen her.
Strøms kjæremål blir etter dette å forkaste. Kjæremålsmotpartene må tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det kjæremålstilsvar som ble inngitt tar opp en rekke spørsmål uten betydning for kjæremålssaken, og omkostningene settes til kr 1000. Utvalget legger til at kjæremålstilsvaret opprinnelig kunne oppfattes som et motkjæremål, men dette kan ikke ses å ha foranlediget omkostninger for Strøm.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Strøm til Gunnar Jullum og Marie Kristine Birkedal i fellesskap 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.