HR-1997-504-S - Rt-1997-1734
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-30 |
| Publisert: | HR-1997-00504-S - Rt-1997-1734 (476-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Vitneplikt, Pressens kildevern |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00504 S, jnr 495/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Tjomsland, Flock |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §396, Straffeprosessloven (1981) §125, §204, §208, §388 |
Saken gjelder videre kjæremål fra en journalist vedrørende beslag av filmruller.
Søndag 27 juli 1997 tok A seg inn på området til Norsk Hydro Porsgrunn Industripark sammen med personer som skulle utføre såkalt basehopping i fallskjerm fra toppen av en silo ved fabrikken. A ble pågrepet og 7 filmruller som ble funnet i bagen hans ble beslaglagt. A er siktet for overtredelse av straffeloven §396 for å ha tatt seg ulovlig inn på området og for å ha fotografert ulovlig. Formålet med beslaget var å sikre bevis i straffesaken mot A og de øvrige som hadde banet seg adgang til Industriparken.
A brakte beslagsspørsmålet inn for Skien og Porsgrunn forhørsrett som ved beslutning 7 august 1997 opprettholdt beslaget. Det var en feil at forhørsrettens avgjørelse ikke ble truffet ved kjennelse, jf straffeprosessloven §208 tredje ledd.
Etter kjæremål fra A, avsa Agder lagmannsrett 15 september 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er utilstrekkelige slik at kjæremålsutvalget ikke kan prøve om rettsanvendelsen er korrekt. A hadde for lagmannsretten anført at han måtte avgi løfte om anonymitet for de involverte før han fikk opplyst hvor og når basehoppingen skulle finne sted. Det fremgår ikke av lagmannsrettens kjennelse om retten la til grunn at det ble gitt et slikt løfte eller ikke. Subsidiært hevdes det at lagmannsretten har anvendt loven feil når den ikke fant at filmrullene var unntatt fra beslag etter straffeprosessloven §204 jf §125.
Det er anført at det avgjørende for spørsmålet om vitnefritak etter §125 må være om informasjon er tilflytt pressen på grunn av det løfte som er gitt om anonymitet, jf særlig Rt-1992-39 og Rt-1993-983. Det er nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Subsidiært: Det kan ikke tas beslag i As filmer.
I begge tilfelle: Det offentlige v/politimesteren i Skien betaler kr 12.000 til A til erstatning for hans omkostninger i anledning saken."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Utvalget har imidlertid etter §388 nr 4 full kompetanse til å ta stilling til om beslaget krenker fritaket for vitneplikt etter straffeprosessloven §125. Det er derfor ikke nødvendig for utvalget å ta stilling til om det hefter mangler ved lagmannsrettens begrunnelse.
Etter straffeprosessloven §204 kan det ikke tas beslag i dokumenter eller annet hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om etter blant annet straffeprosessloven §125. Dette innebærer at det ikke kan tas beslag i fotografiene dersom A i medhold av §125 kunne nekte å forklare seg om deres innhold. Retten til å nekte å svare på spørsmål etter denne bestemmelse gjelder imidlertid bare mottatte opplysninger, ikke egne iakttagelser.
A gjør gjeldende at han måtte avgi løfte om anonymitet for de involverte før han fikk opplyst hvor og når basehoppingen skulle finne sted. Utvalget kan imidlertid ikke se at dette i tilfelle medfører at vitnefritaket i straffeprosessloven §125 får anvendelse. Dette spørsmålet er drøftet i forhørsrettens avgjørelse, og det heter her :
"Slik retten forstår straffeprosessloven §125 er det kun kildens identitet som er beskyttet, ikke opplysninger om kriminelle handlinger som fremkommer som en følge av de betrodde opplysninger. Identiteten til deltakerne i fallskjermhoppingen kan således ikke være beskyttet, selv om siktede har avgitt et løfte om ikke å oppgi denne. Kilden kan heller ikke beskyttes mot å bli tatt for kriminelle handlinger, så lenge han ikke avsløres som hjemmelsmann til siktedes opplysninger.
Den mulighet at filmene likevel kan gi en pekepinn på hvem som er siktedes hjemmelsmann, uten at siktede selv gir tilleggsopplysninger, er etter rettens syn så liten og avledet at dette hensynet må vike etter en interesseavveining etter straffeprosessloven §125 tredje ledd."
Kjæremålsutvalget er enig i dette.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.