HR-1997-51-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-06 |
| Publisert: | HR-1997-00051k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland Lagmannsrett LH-1996-00906 K, Høyesterett HR-1997-00051K , jnr 43/1997 |
| Parter: | Gjensidige Bank Finans AS (advokat Jostein Grosås) mot Politimesteren i Vestfinnmark |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Panteloven (1980) §3-8, Tvistemålsloven (1915) §404, §3-6, §3-7 |
Politimesteren i Vestfinnmark kjøpte høsten 1994 tre påhengsvogner av Hammerfest Sjøsport AS. Av vognkortene går det frem at tilhengerne ble registrert på Hammerfest Sjøsport AS 14 november 1994, og av melding til Biltilsynet går det frem at de ble overdratt til Politimesteren i Vestfinnmark 21 november 1994. Den 8 november 1994 utstedte Hammerfest Sjøsport AS gjeldsbrev på kr 70 500 til Gjensidige Bank Finans AS' rettsforgjenger, Elcon Finans AS. Lånet ble gitt mot pant i påhengsvognene. Pantobligasjon for pant i motorvogner og anleggsmaskiner ble tinglyst i Løsøreregisteret 17 november 1994.
Den 18 januar 1996 ble det åpnet konkurs i boet til Hammerfest Sjøsport AS. Lånet var misligholdt, og panthaver fremmet 30 mai 1996 begjæring om tvangssalg av påhengsvognene.
Namsmannen i Karasjok - som settenamsmann for namsmannen i Sørøysund og Kvalsund - tok begjæringen til følge 16 september 1996. Politimesteren i Vestfinnmark påklaget avgjørelsen til namsretten i Hammerfest som 25 oktober 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsmannen i Karasjok sin beslutning om å fremme tvangssalg for 3 påhengsvogner med reg.nr. ZX 4602, 4603 og 4604 tilhørende Vestfinnmark politikammer, oppheves."
Gjensidige Bank Finans AS påkjærte namsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 12 desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Gjensidige Bank Finans AS har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det anføres at kjæremålet gjelder tolking av en lovforskrift, i dette tilfelle panteloven §3-8 første ledd, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 3.
Lagmannsretten og namsretten hevdes å ha tatt feil når det legges til grunn at pantsettelsen var i strid med panteloven §3-8 første ledd. I forbindelse med kredittvurderingen og lånesøknaden fra Hammerfest Sjøsport AS foretok panthaver en normal og grundig kontroll av de faktiske omstendigheter. Det ble bl a innhentet kopi av firmaattest der man konstaterte at firmaet drev en slik virksomhet som gjorde det naturlig å bruke tilhengere. Videre ble det også kontrollert at firmaet ikke drev kjøp og salg av slike hengere i sin virksomhet. I en slik situasjon hadde den kjærende part ingen mulighet til å kontrollere om tilhengerne reelt ble brukt slik Hammerfest Sjøsport AS hadde lagt til grunn ved lånesøknaden.
Forarbeidene gir ingen indikasjoner på at pantet skulle falle bort hvis det senere viser seg at panthaveren er blitt "lurt" av pantsetteren ved at hengerne i dette tilfelle er solgt videre i strid med forutsetningene for lånet.
Dersom lagmannsrettens strenge fortolking av panteloven §3-8 første ledd skulle bli stående, ville dette medføre en betydelig usikkerhet for panthaver ved etablering av denne type lån, hvilket igjen vil kunne medføre at bankers og kredittinstitusjoners vilje og ønske om å yte lån med pant etter denne bestemmelse sterkt reduseres. Det avgjørende må være at tilhengerne etter omstendighetene ved pantsettelsen klart synes å være bestemt til varig bruk i pantsetterens næring.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Namsmannen i Karasjoks beslutning om å fremme tvangssalg for 3 påhengsvogner med reg. nr ZX 4602, 4603 og 4604 tilhørende Vestfinnmark politikammer, opprettholdes.
2. Gjensidige Bank AS tilkjennes saksomkostninger for alle rettsinstanser."
Kjæremotparten anfører at i det foreliggende tilfelle hadde Hammerfest Sjøsport AS kjøpt hengerne hos Båt og Motor AS i den hensikt at de umiddelbart skulle selges til Vestfinnmark politikammer. Dette fremgår klart av avtaleforholdet mellom politiet og Hammerfest Sjøsport AS og av det forhold at hengerne aldri var i Hammerfest Sjøsport AS sin besittelse. Hengerne ble levert politiet direkte fra underleverandør Båt og Motor AS. En ytterligere bekreftelse på at hengerne ikke var ment å benyttes i virksomheten til Hammerfest Sjøsport AS er det faktum at firmaet aldri har vært i besittelse av noen snøscooter til å trekke hengerne.
Gjensidige Bank Finans AS' panteheftelse i hengerne er etablert i strid med vilkårene i panteloven §3-8, og pantet må således være ugyldig. Dette følger av panteloven §3-8 femte ledd, jf §3-6 annet ledd hvoretter tinglysning bare gir rettsvern så langt vilkårene for gyldig pantsettelse er oppfylt.
Det anføres videre at det ikke er noe enestående at en panthaver risikerer å tape panteretten ved at de pantsatte eiendeler selges. Dette er i mange tilfeller lovens ordning. Det vises til panteloven §3-7, jf §3-8 femte ledd.
Det er nedlagt slik påstand:
"Hammerfest namsretts kjennelse av 25. oktober 1996 opprettholdes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg om et videre kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404 første ledd til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf nr 2 og nr 3. Lagmannsrettens kjennelse er påkjært under henvisning til tvistemålsloven §404 første ledd nr 3, idet det anføres at panteloven §3-8 første ledd er feiltolket.
Lagmannsretten har uttalt:
"Etter sakens opplysninger anser lagmannsretten det bevist at tilhengerne ikke var brukt eller var bestemt til bruk i virksomhet hos Hammerfest Sjøsport AS. Det vises til at vognene var registrert som nye 14 november 1994 og overført politiet ved melding til biltilsynet 21 november samme år. Lagmannsretten finner ingen grunn til å betvile opplysningene om at tilhengerne ble levert Politimesteren i Vest Finnmark direkte fra leverandøren.
Pantsettelsen var i strid med panteloven §3-8 første ledd, og derved ugyldig. Etter panteloven §3-8 femte ledd jf §3-6 annet ledd gir tinglysing av panterett bare rettsvern så langt vilkårene for gyldig pantsettelse er oppfylt. Lagmannsretten bemerker også at den kjærende part ikke har anført at panteavtalen kan sees på som en avtale om salgspant. For øvrig finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til namsrettens premisser, som en fullt ut kan slutte seg til."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har lagt til grunn noen feil tolking av panteloven §3-8 eller §3-6.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.