HR-1997-516-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-05 |
| Publisert: | HR-1997-00516s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00516S , jnr 516/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §148, Straffeprosessloven (1981) §171, §317, §184, §186, §388 |
Kjæremålet gjelder varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1960, er siktet for overtredelse av straffeloven §148 2. straffalternativ og straffeloven §317 første ledd. Påtalemyndigheten har begjært siktede varetektsfengslet for et tidsrom av åtte uker i medhold av straffeprosessloven §184 jf §171 første ledd nr 2, og at det ilegges brev- og besøksforbud, samt at han i de første to uker nektes adgang til aviser og kringkasting, jf straffeprosessloven §186 annet ledd. Drammen forhørsrett avsa 21 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1960 løslates."
Etter kjæremål fra påtalemyndigheten avsa Borgarting lagmannsrett kjennelse 24 oktober 1997 med slik slutning:
"A, født xx.xx.1960 kan holdes i varetektsfengsel med brev- og besøksforbud inntil påtalemyndigheten eller retten bestemmer noe annet, dog ikke utover 18 november 1997. Frem til 4 november 1997 kan han også nektes adgang til aviser og kringkasting."
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt under dissens, idet én dommer stemte for løslatelse.
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at lagmannsrettens - flertallets - kjennelsesgrunner er mangelfulle og at det således foreligger en saksbehandlingsfeil. Det er ikke mulig ut fra flertallets begrunnelse å prøve hvilke opplysninger retten har lagt til grunn for sin slutning om at det foreligger skjellig grunn til mistanke mot siktede. Det er lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er angitt å gjelde saksbehandlingen; kjennelsesgrunnene er mangelfulle i forhold til grunnvilkåret i straffeprosessloven §171 om at det må foreligge skjellig grunn til mistanke. Dette vilkåret er imidlertid vurdert av lagmannsrettens flertall, som også har gjort rede for det grunnlag som menes å foreligge for at vilkåret er oppfylt. Utvalget kan ikke se at kjennelsesgrunnene er mangelfulle.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes