HR-1997-524-S - Rt-1997-1841
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-06 |
| Publisert: | HR-1997-00524-S - Rt-1997-1841 (497-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Dokumentinnsyn, Varetektsfengsel |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00524 S, jnr 522/1997. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §242, §171, §185, §186, §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling.
A er siktet for grovt ran. Larvik forhørsrett avsa 20 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1964, kan med hjemmel i straffeprosessloven §184, jfr. §185, jfr. §171 første ledd nr 2, holdes i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke ut over 17.11.97 kl. 17.00. I medhold av straffeprosessloven §186 annet ledd undergis han brev og besøkskontroll i fengslingstiden, likesom han kan nektes tilgang til aviser og kringkasting i de 2 første ukene av fengslingstiden."
A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som forkastet kjæremålet ved kjennelse 24 oktober 1997.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet knytter seg til det forhold at han ikke har fått anledning til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf straffeprosessloven §242. Han har anført at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved å legge til grunn feil faktum. Lagmannsretten har uttalt: "At han ikke i detalj er blitt gjort kjent med hvorfor politiet har siktet ham ..., anses ikke å være i strid med EMK artikkel 6 nr 3 a, jfr avgjørelsen inntatt i Rt-1994-636". A har anført at han totalt er nektet innsyn i de dokumentene som danner grunnlag for siktelsen.
Det er videre anført at det ikke er adgang til fullstendig å nekte en siktet innsyn i grunnlaget for siktelsen. Lagmannsretten har derfor også tolket loven feil.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Straffeprosessloven §242 har som utgangspunkt og hovedregel at siktede har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette dersom slikt dokumentinnsyn kan føre til "skade eller fare for etterforskningens øyemed ..." Det vil ut fra denne regelen etter omstendighetene være adgang til å unnta sakens dokumenter i sin helhet fra innsyn for siktede. Bestemmelsen i §242 får også anvendelse på siktedes rett til innsyn når han pågripes og begjæres varetektsfengslet.
Lagmannsretten har vurdert anvendelsen av straffeprosessloven §242 og også EMK artikkel 6 nr 3 (a) og artikkel 6 nr 3 (b). Etter å ha gjengitt hovedinnholdet i straffeprosessloven §242 uttaler retten:
"I foreliggende tilfelle har forsvareren fått tilgang til dokumentene i saken. Etter lagmannsrettens syn er det derfor ikke treffende å si at spørsmålet om varetekt er behandlet og avgjort uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til "grunnprinsippet om betryggende rettergang, herunder det kontradiktoriske prinsipp" slik det er anført i støtteskrivet til kjæremålet. Lagmannsretten legger dessuten til grunn at siktede er foreholdt siktelsen og at han har hatt anledning til å imøtegå denne. At han ikke i detalj er blitt gjort kjent med hvorfor politiet har siktet ham for det angjeldende ran, anses ikke å være i strid med EMK artikkel 6 nr 3 a, jfr avgjørelsen inntatt i Rt-1994-636.
Siktedes forsvarer har også vist til EMK artikkel 6 nr 3 b.
Lagmannsretten kan heller ikke se at behandlingen i forhørsretten har funnet sted i strid med denne bestemmelsen."
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at det som her uttales indikerer noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, eller at det skal være lagt til grunn noen uriktig forståelse av straffeprosessloven §242 eller de nevnte bestemmelser i EMK. Utvalget legger til at lagmannsretten klart har vært oppmerksom på at siktede ikke var gitt innsyn overhodet i saksdokumentene.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes