HR-1997-525-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-19 |
| Publisert: | HR-1997-00525k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-01114 K, Høyesterett HR-1997-00525K , jnr 280/1997 |
| Parter: | John Christian Elden |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388 |
I straffesak 97-319 M/01 for Bergen byrett var advokat John Christian Elden oppnevnt som forsvarer for tiltalte. Den 29 mai 1997 innga advokat Elden arbeidsoppgave til byretten. Arbeidet under hovedforhandlingen var avregnet etter stykkprissatsen i salærforskriften. I tillegg var oppgaven belastet for reiseutgifter og reisefravær, bl.a. for en reise til Skien kretsfengsel den 23 mars 1997 for konferanse med den tiltalte.
Ved byrettens salærfastsettelse 2 juni 1997 ble det gjort fradrag for 4 timer fraværsgodtgjørelse i forbindelse med den nevnte reisen til Skien kretsfengsel. Besøket ble utført av advokat Eldens advokatfullmektig Anders Brosveet som ikke var oppnevnt som forsvarer i saken. Retten nektet videre å attestere reiseregningen for denne reisen.
Advokat Elden påkjærte beslutningen til Gulating lagmannsrett, som 10 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Advokat Elden har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at det foreligger feil ved lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling.
Rundskriv G-164/92 til salærforskriften krever at det angis særskilt hvilket arbeid som er utført ved fullmektig. Formålet med angivelse av hvilke deler av arbeidet som er utført ved fullmektig, må antas å være for at retten skal vurdere om det utførte arbeidet er nødvendig, eller om fullmektigen har benyttet lengre tid enn det den oppnevnte prinsipal ville ha gjort. Denne forståelsen er lagt til grunn i Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 31 august 1993 lnr 93-1674K. I saker der tidsforbruket er uten betydning, er det heller ikke behov for en slik særskilt angivelse.
I denne saken er det under enhver omstendighet betydningsløst, idet salærnedsettelsen kun omfatter reisefravær og reiseutgifter.
Det anføres at det er den klare hovedregel, ikke minst av hensyn til en effektiv og forsvarlig avvikling av hovedforhandling i straffesaker, at forsvarsadvokater med fullmektiger i stor grad overlater arbeidet under fengslingsperioder, besøk m.v. til fullmektigene når klienten samtykker.
Gulating lagmannsretts forståelse om at fullmektigen må oppnevnes særskilt av retten for hver enkelt handling som vedkommende utfører, gjør regelverket fullstendig upraktisk.
I dette tilfellet hadde klienten anmodet om at fullmektigen, som han kjente fra fengslingstiden, besøkte ham i fengselet for gjennomgang av dokumentene.Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil. Byretten har ikke anført at den ønsket noen nærmere redegjørelse for hvorfor klientbesøket ble foretatt av fullmektigen, men på prinsipielt grunnlag avvist at det var anledning til dette. Lagmannsretten har ikke rettet noen forespørsel til advokat Elden om dette før kjennelsen ble avsagt. Dersom lagmannsretten mente dette var et punkt av betydning for avgjørelsen, slik formuleringen i kjennelsen kan tyde på, hadde ikke lagmannsretten tilstrekkelig faktisk grunnlag til å avsi realitetskjennelse, men skulle i stedet ha opphevet byrettens beslutning og hjemvist saken til ny behandling.
Advokat Elden har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: I byrettens salærfastsettelse gjøres den endring at reisefraværet økes med kr 1 080.- og reiseregningen honoreres med kr 1 093,50.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling.
I alle tilfelle: Advokat John Christian Elden tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5 290,-"
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet prinsipalt retter seg mot lagmannsrettens forståelse av salærforskriften. Denne kan prøves i et videre kjæremål, jf straffeprosessloven §388 nr 3.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må tas til følge.
Lagmannsretten har lagt til grunn at det arbeid som er utført av advokat Eldens fullmektig, gjelder en reise til Skien kretsfengsel for konferanse med den tiltalte. Lagmannsretten uttaler at dette er forberedende arbeid som normalt bør utføres av forsvareren selv, og at det i hvert fall bør redegjøres for hvorfor det var forsvarlig å la arbeidet bli utført av en advokat- fullmektig.
Kjæremålsutvalget vil påpeke at det i rundskriv G-164/92 til salærforskriften er forutsatt at den oppnevnte forsvarer kan overlate arbeid under saksforberedelsen til sin fullmektig, og at det primært er forsvarerens eget ansvar å vurdere i hvilken utstrekning dette kan og bør skje, jf. rundskrivets pkt 1.6 siste avsnitt. En reservasjon er gjort i pkt 1.6 første avsnitt for rettsmøter, hvor det forutsettes formell oppnevnelse av retten for at forsvareren skal kunne møte ved fullmektig. Utvalget antar at praktiske hensyn taler for at den oppnevnte forsvarer bør ha en rimelig grad av frihet til å vurdere når det er forsvarlig å overlate arbeid under saksforberedelsen til fullmektigen, og at domstolen vanligvis bør respektere denne vurdering, medmindre den fremtrer som uforsvarlig. Utvalget kan ikke si seg enig i at konferanser med klienter som er fengslet "normalt" bør utføres av advokaten selv. Også her bør det kunne foretas en konkret vurdering, alt etter formålet med konferansen. Utvalget mener derfor at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig forståelse av salærforskriften.
Ifølge den nevnte uttalelse i rundskriv G-164/92 kreves det at det klart må fremgå av den oppnevnte forsvarers salæroppgave hvor mye av det saksforberedende arbeid som er utført av fullmektigen. Dette var ikke direkte angitt i advokat Eldens salæroppgave til Bergen byrett, men det er opplagt at det av den vedlagte reiseregning fremgikk at den aktuelle klientkonferanse i Skien kretsfengsel var utført av advokatfullmektig. Som nevnt var advokat Eldens arbeid med saken avregnet etter stykkprissatsen for hovedforhandling i straffesaker; det som var belastet det offentlige i forbindelde med klientkonferansen, var altså bare reiseutgifter og reisefravær. Det er ikke fra lagmannsrettens side uttalt noe som tyder på at klientkonferansen ikke har vært ansett nødvendig for at oppdraget skulle bli forsvarlig utført.
Kjæremålsutvalget finner under disse omstendigheter at kjæremålet kan avgjøres i samsvar med advokat Eldens prisipale påstand, uten å gå veien om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Saksomkostningspåstanden tas også til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Salærfastsettelsen for advokat John Christian Elden i sak nr 97-00319 M/01 ved Bergen byrett endres slik at reisefravær økes med 1 080 - ettusenogåtti - kroner og at reiseregningen honoreres med 1093,50 - ettusenognittitre 50/100 - kroner.
I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes advokat John Christian Elden 5 290 - femtusentohundreognitti - kroner.