HR-1997-534-S - Rt-1997-1855
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-13 |
| Publisert: | HR-1997-00534-S - Rt-1997-1855 (504-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00534 S, jnr 523/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Matningsdal, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §390, §391, §392, §396, Straffeloven (1902) §195 |
A, født xx.xx.1945, ble ved Agder lagmannsretts dom av 5 februar 1991 dømt for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §195 første ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i ett år og seks måneder.
A har den 19 august 1997 for sjette gang begjært gjenopptakelse av saken.
Agder lagmannsrett avsa 8 oktober 1997 med hjemmel i straffeprosessloven §396 annet ledd kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet har han redegjort for hvorfor han mener at saken må gjenopptas.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken.
Lagmannsretten har avgjort begjæringen med hjemmel i straffeprosessloven §396 annet ledd uten at den på forhånd var forelagt for påtalemyndigheten. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke er påberopt noen grunn som etter straffeprosessloven §390, §391, §392 kan danne grunnlag for gjenopptakelse. Det var derfor riktig å avgjøre begjæringen etter straffeprosessloven §396 annet ledd.
Lagmannsretten har heller ikke begått noen saksbehandlingsfeil ved at saken ikke var tilstrekkelig klarlagt før avgjørelsen ble truffet.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.