HR-1997-535-S - Rt-1997-1856


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-11-13
Publisert: HR-1997-00535-S - Rt-1997-1856 (505-97)
Stikkord: Straffeprosess, Vegtrafikkrett, Førerkortbeslag
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00535 S, jnr 524/1997
Parter:
Forfatter: Aasland, Bugge, Dolva
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §33, §31, §3, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §388


Kjæremålet gjelder førerkortbeslag, jf vegtrafikkloven §33 nr 5.

A, født xx.xx.1979, er av politimesteren i Fjordane siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 med videre. På grunnlag av de forhold siktelsen gjelder, ble As førerkort beslaglagt av politiet. Etter begjæring fra politiet om fortsatt beslag av siktedes førerkort avsa Sunnmøre forhørsrett 11 september 1997 kjennelse med slik slutning:

"Politiet gis samtykke til fortsatt beslag av førerkort tilhørende

A, født xx.xx.1979, inntil saken mot ham er rettskraftig avgjort, men ikke utover 11. mai 1998."

Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett, som 27 oktober 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"Politiet gis ikke tillatelse til beslag av førerkort tilhørende A, født xx.xx.1979."

Lagmannsrettens kjennelse er avsagt under dissens.

Politimesteren i Fjordane har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens flertall har lagt til grunn en uriktig fortolkning av vegtrafikkloven §33 nr 5. Flertallets uttalelser om lovens vilkår "skjellig grunn" og om "kvalifisert mistanke", tyder på at loven er tolket for strengt. Vilkåret om "skjellig grunn" er først og fremst knyttet til hvorvidt siktede kan mistenkes for å ha begått et straffbart forhold som kan medføre inndragning av førerkortet. Rettspraksis har fastslått at det ikke kreves noen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at førerkortinnehaveren er skyldig, for å anse vilkåret "skjellig grunn" som oppfylt. Lovens vilkår er heller ikke at forholdet "vil medføre førerkortbeslag", slik lagmannsrettens flertall har lagt til grunn. Det er nok at forholdet "kan medføre inndragning av førerkort".

Politiet har lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.

2. Politiet gies tillatelse til fortsatt beslag av førerkort tilhørende A, født xx.xx.1979, men ikke utover 6 måneder."

A har inngitt tilsvar i saken og hevder at lagmannsrettens kjennelse ikke bygger på en uriktig tolking av vegtrafikkloven §33 nr 5. Det anføres i hovedsak at kravet om "skjellig grunn" til mistanke innebærer at mistanken må ha en viss styrke, og det vil bero på en totalvurdering av saksforholdet om kravet er oppfylt.

Det er lagt ned påstand om at kjæremålet forkastes.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandlingen, herunder om kjennelsesgrunnene er mangelfulle.

Det sentrale i den begrunnelse lagmannsrettens flertall har gitt, er følgende:

"Flertallet kan med de opplysninger som foreligger ikke se at lovens krav til kvalifisert mistanke er tilstede i saken. Etter flertallets mening kan man i en sak som den foreliggende først etter en umiddelbar bevisførsel i herredsretten vite om det foreligger en overtredelse av vegtrafikkloven bestemmelser av en så alvorlig karakter at det vil medføre førerkortbeslag."

Utvalget bemerker at vilkåret for beslag av førerkort etter vegtrafikkloven §33 nr 5 er at vedkommende "med skjellig grunn er mistenkt for et forhold som kan medføre inndragning av førerkort". Det kreves ikke kvalifisert sannsynlighetsovervekt, jf blant annet avgjørelsene i Rt-1994-951 og Rt-1992-1529. Videre er det tilstrekkelig at forholdet "kan" medføre inndragning av førerkortet; det kreves ikke at det vil medføre inndragning. Flertallets begrunnelse gir på begge disse punkter grunnlag for tvil om avgjørelsen bygger på riktig lovtolkning.

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve. Foranlediget av påtalemyndighetens påstand bemerker utvalget at det ligger utenfor utvalgets kompetanse å ta standpunkt til om begjæringen om fortsatt førerkortbeslag skal tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves.