HR-1997-541-S - Rt-1997-1867
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-14 |
| Publisert: | HR-1997-00541-S - Rt-1997-1867 (509-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer, Bostedsforbehold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00541 S, jnr 543/1997. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967) §31, Straffeloven (1902) §268, EMK (1999), EMK (1999) |
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppheve bostedsforbehold i henhold til forskrift 26 oktober 1992 om salær fra det offentlige til advokater mv.
A er 5 juni 1997 av Skien og Porsgrunn byrett dømt til fengsel i to år for overtredelse av blant annet straffeloven §267 jf §268 annet ledd. Han har anket dommen. Agder lagmannsrett oppnevnte advokat Sigurd J Klomsæt som forsvarer ved brev av 18 august 1997 og gjorde oppmerksom på reglene om bosted i salærforskriften. I brev 24 september 1997 ba advokat Klomsæt om at bostedsforbeholdet ble opphevet, under henvisning til sakens alvorlige karakter mv. Lagmannsretten avslo dette i brev 3 oktober 1997. I brev 8 oktober 1997 skrev advokat Klomsæt at han var uenig i dette standpunktet, og han ba om subsidiært å bli behandlet som om han hadde kontor i Kragerø, der klienten bor. Lagmannsretten svarte i brev 20 oktober 1997 at den fortsatt ikke ville omgjøre beslutningen om ikke å frafalle bostedsforbeholdet, men at den samtykket i at advokat Klomsæt skulle få dekket utgifter som om han hadde kontor i Skien, hvor lagmannsretten holder til. I brev 22 oktober 1997 ba advokat Klomsæt seg entlediget som forsvarer, samtidig som han også begrunnet nærmere sine tidligere begjæringer. I brev 23 oktober 1997 begrunnet Agder lagmannsrett sitt standpunkt nærmere, og anmodet advokat Klomsæt om snarest å meddele om han opprettholdt sin anmodning om å bli entlediget.
Advokat Klomsæt har ved brev 6 november 1997 påkjært lagmannsrettens beslutning om å nekte å oppheve bostedsforbeholdet. Han har prinsipalt anført at bostedsforbeholdet skal oppheves helt, subsidiært at det skal tillempes slik at han anses som om han hadde kontor i Kragerø. Etter straffeprosessloven kapittel 9 og konvensjon 4 november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) artikkel 6 (3) (c) har siktede en ubetinget rett til forsvarer. En konsekvens av dette er at siktede kan velge forsvarer fritt. Det er avgjørende for siktedes tillit til rettergangen at han har tillit til forsvareren. Betydningen av det frie forsvarervalg er understreket i St.meld.23 (1991-92) om bekjempelse av kriminalitet, og Stortinget har avvist innstramningsforslag fra regjeringen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det kan reises spørsmål om kjæremålet er rettidig. Advokat Klomsæt har ført en relativt omfattende korrespondanse med lagmannsretten etter rettens første beslutning i brev av 18 august 1997 om ikke å frafalle bostedsforbeholdet. Utvalget antar at kjæremålsfristen iallfall må regnes fra rettens brev av 20 oktober 1997, hvor retten forkastet advokatens subsidiære begjæring om å bli behandlet som om han hadde kontor i Kragerø. Utvalget har imidlertid etter omstendighetene en viss forståelse for at kjæremål først ble erklært etter den ytterligere korrespondanse som fant sted. Spørsmålet om oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfristen blir å avgjøre etter regelen i forvaltningsloven §31, jf salærforskriften §10 første ledd. Utvalget finner at det av særlige grunner er rimelig at kjæremålet blir prøvd.
Utvalget, som i dette kjæremål har full kompetanse, må treffe sin avgjørelse ut fra bestemmelsen i salærforskriften §8. Etter første ledd i denne bestemmelsen godtgjør det offentlige i en sak som denne ikke merutgifter som følge av at det som forsvarer er valgt advokat med kontor utenfor lagsognet. Retten kan likevel i helt spesielle tilfelle bestemme at reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring skal dekkes helt eller delvis.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at det ut fra de strenge vilkår som her er oppstilt, ikke er grunnlag for helt å frafalle bostedsforbeholdet. Derimot finner utvalget at det etter omstendighetene er grunn til å ta til følge advokatens subsidiære begjæring og tilstå en slik delvis dekning av reise- og oppholdsutgifter som ligger i at han blir behandlet som om han har kontor i Kragerø, der klienten bor. Salærforskriften §8 første ledd må etter avgjørelsene i Rt-1994-1160 og Rt-1996-1770 forstås slik at når det velges en forsvarer utenfor lagsognet, vil den naturlige sammenlikning være med en forsvarer med kontor på rettsstedet. En slik løsning som subsidiært foreslått av advokat Klomsæt, vil imidlertid kunne besluttes som en delvis dekning av merutgifter i medhold av bestemmelsens tredje ledd, og utvalget finner at det i dette tilfelle foreligger et slikt spesielt tilfelle som gir grunn til en slik delvis dekning. Det vises særlig til at advokat Klomsæt kjenner saken og har etablert et særskilt tilknytningsforhold til tiltalte etter at han var forsvarer i byretten, som for øvrig aksepterte en tilsvarende løsning med hensyn til bostedsforbeholdet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Advokat Sigurd Klomsæt gis i medhold av salærforskriften §8 tredje ledd dekning av reise- og oppholdsutgifter og fraværsgodtgjøring som om han hadde kontor i Kragerø.