HR-1997-545-K - Rt-1997-1559
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-26 |
| Publisert: | HR-1997-00545-K - Rt-1997-1559 (426-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00545 K, jnr 307/1997 |
| Parter: | Liv Larsen, Gunnar Larsen (advokat Anders Nesheim) mot Rune Pettersen (advokat Per Odberg) |
| Forfatter: | Bugge, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §384, §403, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Larvik herredsrett avsa 19 mars 1996 dom med slik slutning:
"I. I hovedsøksmålet:
1. Gunnar Larsen er eier av redskapene som befinner seg på eiendommen gnr. 2037, bnr. 5 i Larvik, og som er beskrevet i registreringsforretning avholdt av namsmannen i Larvik den 15.09.92.
2. Rune Pettersen tilpliktes å utlevere redskapen nevnt under punkt 1 til Gunnar Larsen innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.
3. Rune Pettersen dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til Liv og Gunnar Larsen med kr 9 000,- - kronernitusen -.
II. I motsøksmålet:
1. Liv og Gunnar Larsen har livsvarig vederlagsfri bruksrett til den bolig Rakel Løkke tidligere bebodde på eiendommen gnr. 2037, bnr. 5 i Larvik.
2. Liv og Gunnar Larsen kan leie ut boligen.
3. Rune Pettersen dømmes til å betale erstatning til Liv og Gunnar Larsen med kr 72 000,- - kronersyttitotusen - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.
4. Rune Pettersen dømmes til å betale omkostningene i motsøksmålet til Liv og Gunnar Larsen med kr 8 910,- - kroneråttetusennihundreogti - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom."
Rune Pettersen anket dommen til Agder lagmannsrett og nedla slik påstand:
"I hovedsøksmålet:
Prinsipalt: Ankende part frifinnes.
Subsidiært: Forliksrådets dom stadfestes.
I motsøksmålet:
Prinsipalt: Ankende part frifinnes.
Subsidiært: Ankende part frifinnes for det fremsatte erstatningskrav.
I alle tilfelle: Ankende part tilkjennes saksomkostninger for såvel herredsrett som lagmannsrett."
Lagmannsretten avsa 28 juli 1997 dom med slik slutning:
"I hovedsøksmålet:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rune Pettersen til Gunnar og Liv Larsen kr 10000,- kronertitusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
I motsøksmålet:
1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes. For øvrig frifinnes Rune Pettersen.
2. I saksomkostninger for herredsretten betaler Gunnar og Liv Larsen til Rune Pettersen kr 8 300,- - kroner åttetusentrehundre -, og i saksomkostninger for lagmannsretten kr 16765.- - kronersekstentusensjuhundreogsekstifem - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."
Liv og Gunnar Larsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at fastsettelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det var feil av lagmannsretten å dele omkostningsavgjørelsen for lagmannsretten i hovedsøksmålet og motsøksmålet. Det forelå kun en anke, og ingen motanke. Omkostningsspørsmålet for lagmannsretten skulle dermed vært avgjort under ett etter tvistemålsloven §174 første ledd jf §180 annet ledd.
I lagmannsrettens fastsettelse av salær for herredsrettens behandling av motsøksmålet, har lagmannsretten også tatt med en halvpart av rettsgebyret i hovedsøksmålet i det beløpet som ble tilkjent Rune Pettersen. Dette er feil, og også på dette punkt bør lagmannsrettens avgjørelse oppheves og hjemvises til fortsatt behandling.
Subsidært er det anført at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner, jf tvistemålsloven §403 annet ledd jf §384 annet ledd nr 5.
Liv og Gunnar Larsen har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene for lagmannsretten og saksomkostningene i motsøksmålet for herredsretten oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny omkostningsavgjørelse.
2. Rune Pettersen dømmes til å betale sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Rune Pettersen har inngitt rettidig tilsvar. Han bestrider at det var feil av lagmannsretten å dele omkostningsavgjørelsen for hovedsøksmål og motsøksmål. Herredsretten avsa særskilt dom i hovedsøksmålet og i motsøksmålet. Begge disse dommer ble påanket til lagmannsretten av kjæremotparten. Det forelå således to ankeerklæringer selv om de var inntatt i samme dokument. Det avgjørende må således være at byretten avsa dom i to søksmål og at begge ble brakt inn for lagmannsretten.
Det erkjennes at lagmannsrettens fastsettelse av saksomkostninger for herredsrettens behandling av motsøksmålet kan være uklar. Under enhver omstendighet dreier imidlertid dette seg om en skjønnsmessig fastsettelse som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Subsidiært er det anført at lagmannsrettens avgjørelse av kjæremotpartens omkostninger for byretten oppheves og hjemvises til lagmannsretten for ny avgjørelse. Det vil derunder bli hevdet at det totale salærkrav bør fordeles med 8 300 kroner på motsøksmålet.
Rune Pettersen har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt: Opphevelseskravet tas ikke til følge.
Subsidiært: Lagmannsrettens fastsettelse av kjæremotpartens omkostninger for byretten oppheves og hjemvises til lagmannsretten for ny behandling. Forøvrig opprettholdes lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
I begge tilfeller: Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset ved tvistemålsloven §181 annet ledd til å prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Utvalget kan dog prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse når det gjelder selve saksomkostningsavgjørelsen, herunder beregningen av omkostningsbeløp.
For lagmannsretten forelå anke fra den kjærende part som gjaldt både herredsrettens dom i hovedsøksmål og herredsrettens dom i motsøksmål. Lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet også for lagmannsretten særskilt for anken i hovedsøksmålet og anken i motsøksmålet.
Kjæremålsutvalget bemerker at det er sikker praksis for at saksomkostningsspørsmålet i hovedsøksmål og i motsøksmål skal behandles hver for seg i førsteinstansen, jf Schei: Tvistemålsloven I, Rt-1990-344. Det foreligger ikke tilsvarende sikker praksis når det gjelder saksomkostningsspørsmålet for ankeinstansen etter anke som gjelder både dommen i hovedsøksmålet og dommen i motsøksmålet. Ankeinstansen kan imidlertid prøve førsteinstansens saksomkostningsavgjørelse, slik lagmannsretten har gjort, og må for så vidt legge den nevnte oppdeling i hovedsøksmål og motsøksmål til grunn. Kjæremålsutvalget finner at det vil være best i tråd med denne praksis at oppdelingen legges til grunn også ved avgjørelsen av saksomkostningene for ankeinstansen. Lagmannsretten har etter dette ikke avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, og utvalget kan heller ikke se at domsgrunnene på dette punkt er utilstrekkelige.
Lagmannsrettens beregning av saksomkostningsbeløpet for herredsretten i motsøksmålet er imidlertid feil ved at rettsgebyret er fordelt på hovedsøksmål og motsøksmål. Saksomkostningsbeløpet for herredsretten skal, ifølge lagmannsrettens fordeling når rettsgebyret på 2 910 kroner holdes utenfor, være 6 850 kroner.
Bortsett fra det nevnte punkt har kjæremålet vært forgjeves, og kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til 1 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i motsøksmålet endres slik at Gunnar og Liv Larsen i saksomkostninger for herredsretten betaler til Rune Pettersen 6 850 - sekstusenåttehundreogfemti - kroner. For øvrig forkastes kjæremålet.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gunnar og Liv Larsen én for begge og begge for én til Rune Pettersen 1 500 - ettusenfemhundre - kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.