HR-1997-547-S - Rt-1997-1877
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-20 |
| Publisert: | HR-1997-00547-S - Rt-1997-1877 (515-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Anke, Uteblivelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-02050, Høyesterett HR-1997-00547 S, jnr 497/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Dolva, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §337, Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229 |
Sunnfjord herredsrett avsa 22 november 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1972, blir dømt for brot på straffelova §228 første ledd, §229 1. straffalternativ, jf 2. straffalternativ og Lausgjengarlova §17. Straffa skal passande setjas til fengsel i 60 -seksti- dagar.
2. A - skal innan fjorten dagar etter at dommen er kunngjort - betala i skadebot til a) B kr 3 140,- - tretuseneitthundreogførti -, b) C kr 619,- - sekshundreognitten -.
3. A skal dekkja dei kostnadane som staten har hatt med saka, etter skjønn sett til kr 2500,- - totusenfemhundre -."
Domfeltes navn er fra 9 april 1997 Aa. Domfelte påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, idet han mente seg uskyldig dømt. Lagmannsretten besluttet 17 desember 1996 å fremme anken. Ankeforhandling ble først berammet til 5 mai 1997, men saken ble utsatt på bakgrunn av legeattest 29 april 1997 om hans helsetilstand. Saken ble omberammet til 24 september 1997. Aa ble lovlig stevnet til ankeforhandlingen, og det ble i innkallingen vist til at anken ville bli avvist hvis han uteble.
I brev 19 september 1997 fra forsvareren ble det anmodet om utsettelse av ankeforhandlingen med henvisning til legeattest 16 september 1997 fra lege R Midtgarden. Ankeforhandlingen ble ikke utsatt. Domfelte uteble fra ankeforhandlingen, og lagmannsretten avsa 24 september 1997 kjennelse med slik slutning:
"Ankesak nr. 96-02050 for Gulating lagmannsrett, anke frå A over dom 22. november 1995 i Sunnfjord heradsrett, vert avvist."
Aa påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg ved forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse. Forsvareren har innsendt lege R Midtgardens diagnose 2 oktober 1997, og har bedt om at lagmannsrettens kjennelse blir omgjort, jf straffeprosessloven §337.
Lagmannsretten har ved oversendelsen av kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg 20 oktober 1997 ikke funnet grunn til å endre sin avgjørelse.
Ved forsvarerens prosesskrift 10 november 1997 er oversendt legereklæring 5 november 1997 fra overlege Dagny Haraldseide, Rogaland psykiatriske sjukehus.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har full kompetanse til å prøve lagmannsrettens kjennelse.
Kjennelsen om avvisning kan omgjøres dersom det gjøres sannsynlig at domfelte hadde gyldig forfall, og det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide, jf straffeprosessloven §337.
I tillegg til de legeerklæringer som tidligere er framlagt, foreligger nå erklæring 5 november 1997 fra overlege Dagny Haraldseide, Rogaland psykiatriske sjukehus. Det heter i erklæringen:
"Denne pasienten har i løpet av en 1-2 års periode utviklet en alvorlig depresjon med tidvise selvmordstanker og også klare planer, samt en svær angst og forfølgelsesideer. Disse tankene hans om å være forfulgt av en rekke personer, at alle vil ta han og vil han vondt er ikke realistiske og må ses på som psykotiske. Pga. sykdommen får han en lammelse av inititiv og evne til å konsentrere seg og tenke rasjonelt, slik at han ikke greier å ordne opp for seg. Han kan derfor ikke lastes for at han ikke følger opp og overholder frister.
Det siste året har vært ekstra vanskelig for han, og han har pga. sine symptomer ikke vært i stand til å møte i retten. Han har en alvorlig psykisk lidelse og under press til hans psykotiske symptomer kunne utvikle sig videre, og det vil også være fare for at han gjør alvor av å ta livet av seg.
Han er under behandling både for sin depresjon og for sine psykiske tanker, men det er ennå for tidlig å si noe om hvorvidt han senere vil være i stand til å møte i en rettsal."
Under henvisning til dette finner kjæremålsutvalget det sannsynliggjort at Aa hadde gyldig forfall ved ankeforhandlingen, og at avvisningskjennelsen må omgjøres.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Ankesak nr 96-02050 for Gulating lagmannsrett, anke fra Aa over Sunnfjord herredsretts dom av 22 november 1995, avvises ikke.