HR-1997-549-K - Rt-1997-1682
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-03 |
| Publisert: | HR-1997-00549-K - Rt-1997-1682 (451-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse, Tingsrett, Grensesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00549 K, jnr 424/1996 |
| Parter: | Peder Pettersens dødsbo v/Arne Pettersen Ivar Pettersen, John Løkken, Sigrun Bjørsland, Aslaug Hunnes, Tormod Melby ( advokat Stig L Bech) mot Per Johan Nordli, Jørn Nordli (advokat Per Åge Borg) |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407 |
Ved stevning av 3 april 1990 til Sør-Østerdal herredsrett reiste eierne av gnr 64 bnr 17 i Trysil, Per Johan Nordli og Kåre Nordli, senere Jørn Nordli, søksmål mot John Løkken m fl med påstand om at grensen for eiendommens jaktområde i Grøndalen går langs høyeste ryggen på Grøndalsberget.
Herredsretten avsa 23 oktober 1992 dom med slik domsslutning:
"1. De saksøkte frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Per Johan Nordli og Jørn Nordli påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som 19 desember 1994 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Per Johan Nordlis og Jørn Nordlis ideelle andel etter 1780-skjøtet omfatter et område med grense mot øst fra vestenden av den gamle stokkbroen på almenvegen på Grønkjølen til høyeste punkt på Den brune høgda, Sauhøgda og Styggskarrøset, og videre langs grensen mot Trysil kommunes skog til grensestein i Grønnberggnollen.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler John Løkken, Sigrun Bjørsland, Tormod Melby, Per Ola Hammeren, Berta Paulsen, Perdy K. Ronten, Aslaug Hunnes, Peder Pettersens dødsbo v/Arne Pettersen og Ivar Pettersen en for alle og alle for en 166.059 - etthundreogsekstisekstusenogfemtini - kroner til Per Johan Nordli og Jørn Nordli i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. I tillegg betaler de til Per Johan Nordli og til Jørn Nordli utgifter til fagkyndige meddommere for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra påkrav."
Dommen ble påanket av Peder Pettersens dødsbo m fl etter ankefristens utløp, men oppreisning ble ikke gitt.
Den 20 januar 1995 fremsatte Peder Pettersen dødsbo m fl en begjæring til Eidsivating lagmannsrett om gjenopptakelse med grunnlag i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Det ble til dels påberopt bevis som var blitt tilgjengelige etter lagmannsrettens dom og som ble presentert i den forsinkede anke og i senere prosesskrift i ankesaken, og til dels nye bevis som var blitt tilgjengelige etter ankefristens utløp og som ikke var påberopt i ankesaken.
Ved lagmannsrettens beslutning av 20 november 1995 ble begjæringen henvist til hovedforhandling. Hovedforhandling i gjenopptakelsessaken ble gjennomført sammen med hovedforhandlingen i to ankesaker med til dels andre parter hvor det sentrale tvistepunktet gjaldt den samme grenselinje som eiendomsgrense.
Lagmannsretten avsa 22 oktober 1996 dom og kjennelse med slik slutning:
"I sak 96-00006 A:
1. Østgrensa for skiftefeltet i Hedmark og Sør-Østerdal jordskifteretts sak 5 H/1993 Vestbygardene fra alfarvegen og sørover går fra Grøndammen der alfarvegen krysset elva Grøna og videre i rett linje til Grønberggnollen.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I sak 96-00007 A:
1. Østgrensa for skiftefeltet i Hedmark og Sør-Østerdal jordskifteretts sak 5 H/1993 Vestbygardene fra alfarvegen og nordover går fra Grøndammen der alfarvegen krysset elva Grøna og videre nordover, slik den er avmerket på Jordskifteverkets kart nr 373.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
I sak 95-02112 A:
1. Gjenopptakelsesbegjæringen forkastes.
2. I sakomkostninger for lagmannsretten betaler Peder Pettersens dødsbo v/Arne Pettersen, Ivar Pettersen, John Løkken, Sigrun Bjørsland, Aslaug Hunnes og Tormod Melby - en for alle og alle for en - til Per Johan Nordli og Jørn Nordli i fellesskap 109.730 - etthundreognitusensjuhundreogtretti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Lagmannsretten kom i ankesakene om eiendomsgrensen til et annet resultat enn i dommen av 19 desember 1994 om grensen for jaktrettigheter, men begjæringen om gjenopptakelse ble likevel forkastet under henvisning til at vilkårene ikke var oppfylt.
Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens dom og kjennelse av 22 oktober 1996.
Peder Pettersens dødsbo m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tatt feil når retten under henvisning til tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum er kommet til at de begjærende parter i 1994 ikke uten egen skyld var ukjent med det materialet som ble fremlagt som nye bevis i gjenopptakelsessaken. Det er vist til at Todderuds kart fra 1765 først ble tilgjengelig for Trysil Skog i begynnelsen av mai 1995. Lagmannsretten har i sin begrunnelse for å forkaste begjæringen lagt hovedvekten på spørsmålet om tilgjengeligheteten av Todderuds kart, og har lagt til grunn at dette kartet var tilgjengelig hos Trysil Skog høsten 1994.
I prosesskrift av 17 januar 1997 er det oppsummert at lagmannsretten i 1996-avgjørelsen kom til et annet resultat enn lagmannsretten gjorde i 1994, og til andre konklusjoner for så vidt gjaldt to sentrale elementer i 94-dommen. Lagmannsrettens konklusjon i 1996-avgjørelsen skyldes konkret dokumentasjon som først ble tilgjengelig for de kjærende parter etter at hovedforhandlingen i 1994 var avholdt, og etter at frister for anvendelse av rettsmidler var utløpt. Lagmannsretten har tatt feil når det gjelder tilgjengeligheten av Todderudkartet. I vurderingen av gjenopptakelsesspørsmålet har lagmannsretten oversett betydningen av de Verdiers notater og utskiftningen fra 1900/04, og også oversett betydningen av motpartenes anførselsfrafall for så vidt gjelder 1735-skjøtets plassering av grensepunktet Viekilden.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Ankesak nr. 93-00209 A for nåværende Borgarting lagmannsrett opptas til ny behandling.
2. Østgrensen for skjøte fra Jon og Eric Jonssønner Sydre Westbye og Tollef Haagensen Mellom Westbye til Peder Pettersen Grøndalen datert 18. desember 1780 tinglyst samme dato, går fra Allfarveien der denne krysset Grøna ved nåværende Grøndammen, og videre i rett linje til Grønberggnollen.
3. Per Johan Nordli og Jørn Nordli tilpliktes - in solidum - å betale de begjærende parters saksomkostninger for Eidsivating lagmannsrett NOK 78526,60 og saksomkostninger i tilknytning til dette kjæremål NOK 5000,- med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra dommens oppfyllelsesfrist til betaling finner sted."
Per Johan Nordli og Jørn Nordli har i hovedsak anført at lagmannsretten ikke har lagt avgjørende vekt på de dokumenter som var grunnlag for begjæringen om gjenopptakelse. Lagmannsretten har i realiteten lagt avgjørende vekt på en angivelig festnet rettsoppfatning om en rettlinjet grenselinje som retten ikke fant grunnlag for å fravike. Lagmannsretten har i 1996-avgjørelsen gitt uttrykk for at lagmannsretten i 1994 ikke nødvendigvis ville ha kommet til et annet resultat selv om de nye fremlagte dokumenter hadde vært kjent. De fremlagte kart beviser ikke at det var bro over Grøna i 1737. Gjenopptakelse er videre utelukket etter tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Per Johan og Jørn Nordli tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har lagt til grunn at det nye materialet som ble fremlagt med begjæringen om gjenopptakelse, har vært tilgjengelig, dels i offentlige arkiver, dels i arkivene til Trysil Skog, og at det derfor ikke "uten egen skyld" har vært ukjent for de kjærende parter, jf tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.
Utvalget er enig med de kjærende parter i at Todderudkartet fra 1765 ikke var tilgjengelig i Trysil Skogs arkiver slik at kartet burde ha blitt skaffet til veie og påberopt under ankesaken. Det er derfor uriktig når lagmannsretten har funnet at det ikke var uten egen skyld at de kjærende parter ikke kjente til kartet. Når det gjelder de øvrige bevis som trekkes frem i kjæremålet, har utvalget vanskelig for å se at lagmannsrettens vurdering er uriktig. Utvalget finner imidlertid ikke grunn til å komme nærmere inn på dette, da det må legges til grunn at det materialet som ble fremlagt i gjenopptakelsessaken ikke åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.
I avgjørelsen av gjenopptakelsesspørsmålet sier lagmannsretten avslutningsvis:
"I tillegg kommer at innholdet av det som er påberopt, ikke kan anses å være slik at lagmannsretten i 1994 nødvendigvis ville kommet til et annet resultat dersom de nye omstendighetene hadde vært gjort gjeldende som bevis den gang. Som det går fram av drøftelsene under punkt 8.1 ovenfor, er det - selv slik saken nå er opplyst - ikke uten en viss tvil at retten er kommet fram til sitt resultat når det gjelder grenseforløpet. Også dette tilsier at gjenopptakelsesbegjæringen ikke kan tas til følge."
Gjenopptakelsesspørsmålet ble av lagmannsretten behandlet i hovedforhandling sammen med to andre saker som gjaldt spørsmålet om den samme grenselinje som grense for eiendomsrett. Saken ble således undergitt en meget omfattende vurdering. Utvalget finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens oppfatning.
Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge. Omkostningene settes til kroner 6 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålutvalg betaler Peder Pettersens dødsbo v/Arne Pettersen, Ivar Pettersen, John Løkken, Sigrun Bjørsland, Aslaug Hunnes og Tormod Melby - én for alle og alle for én 6.000 - sekstusen - kroner til Per Johan Nordli og Jørn Nordli i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.