Hopp til innhold

HR-1997-55-B - Rt-1997-1455

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1997-09-12
Publisert: HR-1997-00055-B - Rt-1997-1455 (393-97)
Stikkord: Strafferett, Narkotika, Heleri, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00055 B, snr 30/1997
Parter: Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Tormod Haugnes) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt)
Forfatter: Flock, Stang Lund, Dolva, Tjomsland, Bugge
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §317, §54, §62, Straffeprosessloven (1981) §323, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992)


Gulating lagmannsrett avsa 5 juni 1997 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1956, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §317 første jfr. tredje ledd, straffeloven §317 første jfr. femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd jfr. femte ledd, straffeloven §162 første jfr. femte ledd (fem tilfeller) og legemiddell. §31 annet ledd jfr. §24 første ledd alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Dommen er en fellesstraff med Stavanger byretts betingede dom av 16.09.94, jfr. straffeloven §54 nr. 3. I den utmålte straff fragår 97 - nittisju - dager for frihetsberøvelse i anledning av saken.

2. Saksomkostninger ilegges ikke."

Lagmannsrettens dom ble avsagt etter anke fra domfelte over Stavanger byretts dom 5 februar 1997, hvor straffen også ble satt til fengsel i tre år og seks måneder.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene.

Domfelte har anket over lagmannsrettens straffutmåling, og anken er tillatt fremmet i medhold av straffeprosessloven §323 første ledd 2. punktum.

Domfelte er en 41 år gammel mann. Han er tidligere straffet to ganger, hvorav én gang - i 1985 - for grov narkotikaforbrytelse og overtredelse av legemiddelloven.

De straffbare forhold ble i det alt vesentlige begått fra senhøsten 1995 til sommeren 1996. I denne perioden kjøpte domfelte i alt ca 60 gram amfetamin. Omtrent halvparten av dette gikk med til eget forbruk, mens ca 25 gram ble solgt videre til andre brukere. Under ransaking hos ham i juni og i oktober 1996 ble det i tillegg til amfetamin også beslaglagt vel 25 gram hasjisj. Dommen omfatter oppbevaring og egen bruk av dette stoffet og dessuten kjøp og salg av henholdsvis ca 35 og ca 5 gram.

Under ransakingene ble det videre funnet store mengder tyvegods, i det alt vesentlige datautstyr og mobiltelefoner, men også løsøregjenstander av annen karakter, så som fotografiapparat, CD-spillere, dameur, gullarmbånd og offroadsykler. Domfelte hadde mottatt dette tyvegodset som vederlag ved salg av narkotika.

Forsvareren har gjort gjeldende at lagmannsretten har lagt for stor vekt på heleriene, og dette har ledet til at straffutmålingen er blitt for streng. Når det ble beslaglagt betydelige mengder datautstyr hos domfelte, har dette vært begrunnet i at utstyret for ham i større grad hadde en samlerverdi enn en økonomisk verdi. Videre er anført at salget av amfetamin har skjedd til en omgangskrets som allerede på forhånd var sterkt belastet.

Lagmannsretten har ved straffutmålingen i skjerpende retning lagt vekt på at domfeltes rolle som mottaker av stjålet datautstyr, ble et incitament til å begå slike tyverier, all den stund dette var kjent blant kjøperne av den narkotika som han solgte. Jeg er enig i dette og finner grunn til å fremheve det sterkt samfunnsskadelige i den virksomhet som domfelte drev: Han sørget for distribusjon og salg av et sterkt vanedannende narkotikum, amfetamin, og han la samtidig forholdet til rette for at kjøperne finansierte sine kjøp ved direkte overlevering av tyvegods. Sett i sammenheng med de innkjøp av narkotika som var en del av domfeltes samlede virksomhet, kan det ikke være tvilsomt at i alle fall en vesentlig del av det tyvegods som han mottok, var beregnet på videresalg.

Helerivirksomheten har hatt et stort omfang med betydelige verdier. Tiltalebeslutningen omfatter tyvegods som stammer fra tyverier begått overfor 27 ulike fornærmede. I tillegg kommer heleri av et stort antall gjenstander hvor fornærmede er ukjent. Det synes på det rene at enkelte av heleriene også har omfattet datautstyr som har inneholdt programmer og informasjon av stor verdi for brukeren. De fornærmede risikerte dermed å bli påført tap og ulempe ved rekonstruksjon av dette materialet.

Jeg er etter dette kommet til at lagmannsretten ikke har utmålt straffen for strengt. Anken blir således å forkaste.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.