HR-1997-552-K - Rt-1997-1688
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-03 |
| Publisert: | HR-1997-00552-K - Rt-1997-1688 (453-97) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Midlertidig forføyning, Lotteriloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1997-00744 K, Høyesterett HR-1997-00552 K, jnr 281/1997 |
| Parter: | Steinar Isaksen (advokat Jon-Terje Hagenlund) mot Staten v/Justisdepartementet (Regjeringsadvokaten, v/advokat Wenche Elizabeth Arntzen) |
| Forfatter: | Gussgard, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, §15-6, Lotteriloven (1995) §6, Tvistemålsloven (1915) §404, §2-12, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), §10, §14 |
Kjæremålet gjelder midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 kapittel 15.
Automatutleie AS har opptrådt som såkalt entreprenør for organisasjoner eller foreninger med tillatelse til å stille opp gevinstautomater, jf lotteriloven 24 februar 1995 nr 11 §10. Selskapet eies av Steinar Isaksen og Enok Schicora. Kristiansand politikammer skrev 10 mars 1997 brev til Automatutleie AS v/Steinar Isaksen og Enok Schicora, der det blant annet het:
"Kristiansand politikammer beslutter etter dette, i medhold av lotteriloven §14 første ledd, jfr. Justisdepartementets rundskriv G42/95 og G-3/96, å kalle tilbake gitte tillatelser med firma Automatutleie AS som entreprenør, og vil for et tidsrom av 2 - to - år ikke akseptere hverken firmaet, Enok Schicora eller Steinar Isaksen som entreprenør for spilleautomater i Kristiansand politidistrikt."
Steinar Isaksen inngav 2 april 1997 begjæring om midlertidig forføyning til Kristiansand namsrett. For så vidt begjæringen refererte seg til tilbakekall av tillatelser, ble den avvist. Det ble avholdt muntlig forhandling hvor Isaksen nedla påstand om at politikammerets vedtak av 10 mars 1997 for så vidt det gjaldt fremtidige søknader, ikke skulle iverksettes for Steinar Isaksens vedkommende før han fikk prøvet vedtaket for domstolene. Namsretten avsa kjennelse 16 april 1997 med slik slutning:
"1. Begjæringen tas ikke til følge ..."
Etter kjæremål avsa Agder lagmannsrett 2 juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse - slutningens pkt. 1 - stadfestes.
2. Erstatning for saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke."
Steinar Isaksen har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har lagt til grunn en feil forståelse av kravet til sikringsgrunn i tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 jf §15-6. Lagmannsretten fant at sikringsgrunn ikke forelå fordi politiet i en periode på to år sannsynligvis vil avslå søknader med Isaksen som entreprenør uten hensyn til om dette på forhånd er slått fast i brevet av 10 mars 1997. Isaksen anfører at spørsmålet om sikringsgrunn ikke kan avgjøres ut fra en formodning om hvordan søknader i fremtiden vil bli behandlet. Søknader om å sette opp gevinstautomater må avgjøres på grunnlag av forholdene når de blir fremsatt. Det er ikke hjemmel for å treffe vedtak om at Isaksen i en fremtidig periode ikke skal aksepteres som entreprenør for spilleautomater. Det er nødvendig å få en midlertidig ordning. Vedtaket av 10 mars 1997 er et ervervsforbud som har fått virkninger også utenfor Kristiansand politidistrikt. Det foreligger for øvrig saksbehandlingsfeil ved at lagmannsrettens begrunnelse er utilstrekkelig til at lovtolkningen kan etterprøves. Isaksen har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Kristiansand politikammers vedtak datert 10. mars 1997 unnlates iverksatt inntil domstolene har tatt stilling til vedtakets gyldighet.
2. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger.
Subsidiært:
1. Agder lagmannsretts kjennelse av 02.07.97 oppheves og saken hjemvises til ny behandling i namsretten.
2. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger."
Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle og anført at kjæremålet er fremsatt for sent. Videre er det anført at lagmannsretten ikke har tolket loven feil. Lagmannsretten har funnet at det ikke foreligger sikringsgrunn fordi en opphevelse av politiets vedtak ikke vil være til noen hjelp for den kjærende part. Det er ikke nødvendig å ta stilling til om beslutningen i brevet av 10 mars 1997 er et vedtak, og om det var adgang til å treffe det med virkning for fremtidige søknader. Isaksen har ikke bestridt lagmannsrettens oppfatning om at politiet kan avslå søknader med den begrunnelse at entreprenøren ikke har politiets tillit. At politiet har underkastet spørsmålet om Isaksens fremtid som entreprenør en grundig behandling som for et vedtak, har vært til Isaksens fordel. Beslutningen eller vedtaket kan fritt omgjøres.
Staten har nedlagt slik påstand:
"Prisipal påstand: Kjæremålet avvises.
Susidiær påstand: Kjæremålet forkastes.
I begge tilfelle: Staten v/Justisdepartementet tilkjennes saksomkostninger for alle retter i anledning begjæringen om midlertidig forføyning."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvangsfullbyrdelsesloven §2-12, jf tvistemålsloven §404 første ledd.
Kjæremålsutvalget er under tvil kommet til at kjæremålet må anses fremsatt i rett tid.
Kjæremålet til lagmannsretten gjaldt namsrettens kjennelse vedrørende politiets uttalelse om at det i en 2-års periode ikke ville akseptere Isaksen som entreprenør for spilleautomater for organisasjoner som etter lotteriloven av 24 februar 1995 §6 har tillatelse til å avholde lotteri.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten ut fra de faktiske forhold i saken har lagt til grunn en uriktig tolkning av tvangsfullbyrdelsesloven §15-6, jf §15-2 når retten er kommet til at det ikke var grunnlag for å ta begjæringen om midlertidig forføyning til følge.
Kjæremålsutvalget vil imidlertid bemerke at noen hjemmel for å ta forhåndsstandpunkt i spørsmål om å godkjenne Isaksen som entreprenør i forbindelse med oppstilling av spilleautomater ikke foreligger. Søknad om godkjenning må behandles og avgjøres på vanlig måte i hvert enkelt tilfelle.Kjæremålet blir å forkaste.
Statens krav om saksomkostninger tas til følge med kr 2 000.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Steinar Isaksen til staten v/Justisdepartementet 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.