HR-1997-561-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-08 |
| Publisert: | HR-1997-00561k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-02427 d, Høyesterett HR-1997-00561K , jnr 319/1997 |
| Parter: | A (advokat Per Danielsen) B ved advokatfullmektig Rolf Knudsen, Eierselskapet X AS mot staten ved Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten ved advokat Bergljot Webster) |
| Forfatter: | Gussgard, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, Tvistemålsloven (1915) §54, EMK (1999), Ligningsloven (1980), §15-2, §6-1 |
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-1.
Oslo Ligningskontor varslet i mai 1996 de kjærende parter om endring av ligningen for flere tidligere år. De ble gitt en frist for å komme med bemerkninger, og det ble samtidig opplyst at forklaringene kunne bli oversendt politiet til bruk i straffesak for brudd på ligningsloven.
Den 30 oktober 1996 begjærte de kjærende parter midlertidig forføyning med krav om at Oslo ligningskontor skulle stanse behandlingen av ligningssakene inntil straffesakene var ferdig behandlet. Oslo namsrett avviste begjæringen den 8 april 1997 under henvisning til at vilkårene ikke forelå fordi saksøkerne ikke kunne få dom for krav om stansning av saksbehandlingen.
Borgarting lagmannsrett avsa 12 august 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Begjæringen om forbud mot utlevering av forklaringer i skattesaken til politiet avvises.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A, B og Eierselskapet X AS en for alle og alle for en til staten v/Finansdepartementet 3 000 - tretusen - kroner med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer, innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse."
A, B og Eierselskapet X AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes for det første at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten ikke har drøftet forholdet til menneskerettighetene. I tillegg hevdes at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §15-1 og §15-2 bokstav a feil. Retten til å ikke inkriminere seg selv er en fundamental menneskerettighet, og dersom de kjærende parter skal få en reell mulighet til å bidra til opplysning av ligningssaken, må denne utsettes til straffesaken er ferdig behandlet. Dersom de kjærende parter ikke kan forklare seg for ligningsmyndigehetene, er det fare for at ligningsmyndighetene vil fatte en uriktig avgjørelse. Ligningsmyndighetenes nektelse av å utsette saken gjør det nødvendig med midlertidig forføyning.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Staten v/Finansdepartementet tilpliktes å stanse behandlingen av endringssakene ved Oslo ligningskontor for A (8994/141051 - - - - -), B (89-94/050560 - - - - -) og Eierselskapet X (92-94/1983949) til straffesakene mot A og B er ferdig behandlet.
2. Staten v/Finansdepartementet tilpliktes å betale de kjærende parters saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer."
Staten v/Finansdepartementet har i sitt tilsvar opplyst at Oslo ligningskontor den 1 september 1997 fattet vedtak i de aktuelle ligningssakene. De kjærende parter har derfor ikke lenger rettslig interesse i å få prøvet den påstand som er nedlagt, jf tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 første ledd og tvistemålsloven §54. Kjæremotparten bestrider dessuten at lagmannsretten har begått saksbehandlings- og lovtolkningsfeil slik de kjærende parter hevder.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes kr 1000,- i omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, med tillegg av 12% renter fra forfall til betaling skjer.
Subsidiært:
1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 10240,- inklusiv 12 % årlig rente fra 28 april 1997 til betaling skjer, samt kr 3000,- i omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% årlig rente fra 12 august 1997 til betaling skjer, samt kr 1000,- i omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12% årlig rente fra forfall til betaling skjer."
I prosesskrift av 26 september 1997 har de kjærende parter argumentert for at de fortsatt har rettslig interesse i å få kjæremålet prøvet. Saken reiser viktige prinsipielle spørsmål, herunder forholdet til menneskerettighetene.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Begjæringen til namsretten om midlertidig forføyning gjaldt krav om at behandlingen ved Oslo ligningskontor i saker om endring av tidligere ligningsavgjørelser vedrørende saksøkerne skulle stanses inntil straffesaker mot A og B var ferdig behandlet. Namsretten avviste begjæringen, og lagmannsretten stadfestet avgjørelsen.
Etter at lagmannsrettens avgjørelse forelå, har Oslo ligningskontor fattet vedtak i endringssakene. De kjærende parter har da ikke lenger rettslig interesse i en avgjørelse av sitt krav om midlertidig forføyning. Kjæremålet blir å avvise for så vidt det gjelder krav om stansning av ligningsbehandlingen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §6-1 og tvistemålsloven §54. Kjæremålsutvalget bemerker imidlertid at en ikke kan se at det foreligger noen saksbehandlings- eller lovtolkningsfeil knyttet til lagmasnnsrettens behandling av kjæremålet. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det, slik denne saken lå an, var noen grunn for lagmannsretten til å redegjøre for sitt syn på forholdet til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Lagmannsretten realitetsbehandlet også den nye begjæringen om midlertidig forføyning som var fremsatt med sikte på å hindre at de kjærende parters forklaringer til ligningskontoret ble oversendt politiet. Lagmannsretten avviste kravet på grunn av manglende rettslig interesse fordi det ikke forelå slike forklaringer og heller ikke noe krav om dette fra ligningskontoret. Dette er ikke bestridt av de kjærende parter. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at rettslig interesse ikke foreligger, og lagmannsrettens kjennelse punkt 2 blir å stadfeste.
Det er ingen grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelser. For Høyesterett tilkjennes staten saksomkostninger med kr 1 000 med tillegg av renter, slik det er krevet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremål over lagmannsrettens kjennelse punkt 1 avvises.
2. Lagmannsrettens kjennelse punkt 2 stadfestes.
3. I saksomkostninger for namsretten betaler A, B og Eierselskapet X AS - en for alle og alle og alle for en - til staten v/Finansdepartementet 10.240 - titusentohundreogførti - kroner med 12 - tolv - prosent årlig rente fra 28 april 1997 til betaling skjer, og 3.000 - tretusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 12 august 1997 til betaling skjer.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A, B og Eierselskapet X AS - en for alle og alle for en - til staten v/Finansdepartementet 1.000 - ettusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.