HR-1997-566-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-08 |
| Publisert: | HR-1997-00566k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1997-00942 A, Høyesterett HR-1997-00566K , jnr 329/1997 |
| Parter: | Bjørn Kolle mot Reidun Tangerud (advokat Johan Henrik Frøstrup) |
| Forfatter: | Bugge, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §149, §412, Tvistemålsloven (1915) |
I ankesak om eiendomsgrense avsa Agder lagmannsrett 24 juni 1993 dom med slik domsslutning:
"1. Grenland jordskifteretts dom av 17. desember 1991 stadfestes.
2. Bjørn Kolle dømmes til innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom å betale til Reidun Tangerud kr 30 860,- - trettitusenåttehundreogsekstikroner - i saksomkostninger for lagmannsretten.
3. Saksomkostninger for jordskifteretten tilkjennes ikke."
Dommen er avsagt med to mot en stemme.
Bjørn Kolle påanket dommen til Høyesterett, men ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 10 november 1993 ble anken nektet fremmet i samsvar med bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Den 9 juli 1997 fremsatte Bjørn Kolle begjæring til Agder lagmannsrett om gjenopptakelse av dommen. Det var påberopt flere nye bevis som var lagt ved begjæringen, og det var ellers redegjort nærmere for hvor grenselinjen gikk etter hans syn på saken.
Lagmannsretten avsa 21 august 1997 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes." Bjørn Kolle har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har særlig vist til at flertallet i lagmannsretten i dommen 24 juni 1993 avfeiet anken med to linjer, jf tvistemålsloven §149, og at det må bero på en misforståelse når lagmannsretten i kjennelsen nå uttaler at bakgrunnen for begjæringen er en rekke nye undersøkelser om faktum. Det er ikke i kjennelsen reist noen tvil om ektheten av bevisene, og han kan derfor ikke forstå at begjæringen kun er avgjort etter hva han burde/kunne fremlegge tidligere. En formaltolking av tvistemålsloven kapittel 27 bør ikke hindre en ny og uhildet prøving og dermed medføre at en uriktig dom blir stående.
Det er ikke lagt ned påstand.
Reidun Tangerud har anført at verken gjenopptakelsesbegjæringen eller kjæremålet innebærer nye kjensgjerninger eller bevis som åpenbart måtte medføre en annen avgjørelse, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Dessuten har lagmannsretten rett i at den kjærende part ikke har godtgjort at han uten egen skyld har vært uvitende om eller ikke kunne ha fremskaffet de bevis som nå tilbys, jf tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg dømmes Bjørn Kolle til å betale Reidun Tangerud kr 2000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens forkastelse av en begjæring om gjenopptakelse av en dom avsagt av lagmannsretten. Utvalget har da full kompetanse.
Lagmannsretten har i hovedsak bygget på tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum og funnet at samtlige nye bevis og omstendigheter som er påberopt, omfattes av bestemmelsen. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å fravike lagmannsrettens vurdering for så vidt.
I kjæremålet anføres det at det er påberopt lite av nye bevis eller kjensgjerninger og tilføyes:
"Snarere er det vel slik at vi fremførte en rekke påstander i lagmannsretten som åpenbart er overhørt, og at retten neppe kunne ha sammenholdt prosesskriv med bevisførselen totalt sett. Derfor fant jeg det bl.a. riktig/nødvendig å dokumentere hva mine vitner hadde forklart om saksøkers påstander, slik de altså fremgår i prosesskriv, og hvordan dette eventuelt ytterligere kunne støttes av nye vitner.
Likeledes bredere støtte fra anerkjent ekspertise for vårt sakkyndige vitne i retten. Endelig kunne jeg vise til et vitne jeg ble forhindret fra å føre, samt dokumentasjon som burde reise tvil om habilitet ved sentrale vitner for saksøker."
I det som er anført ligger at heller ikke vilkårene for gjenopptakelse som er fastsatt i tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 er oppfylt: Det er ikke grunnlag for å anta at det som er fremlagt av nye bevis eller opplyst om nye kjensgjerninger sammen med det som tidligere er fremført åpenbart måtte føre til en annen avgjørelse. Det som er påberopt, er åpenbart utilstrekkelig, jf tvistemålsloven §412 første ledd.
Kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger. Beløpet settes til 2 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjørn Kolle til Reidun Tangerud 2 000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.