HR-1997-567-S - Rt-1997-2005
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-03 |
| Publisert: | HR-1997-00567-S - Rt-1997-2005 (543-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00567 S, jnr 577/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §99, Straffeloven (1902), Domstolloven (1915), Straffeprosessloven (1981) §294 |
Saken gjelder videre kjæremål over byrettens sammensetning i straffesak mot A.
Oslo byrett påbegynte 9 juni 1997 hovedforhandling mot A. Ved begynnelsen av forhandlingene begjærte aktor saken utsatt for å innhente ytterligere bevis. Ved kjennelse samme dag tok byretten utsettelsesbegjæringen til følge.
Straffesaken mot A ble deretter tildelt et nytt saksnummer i Oslo byrett og den ble berammet på nytt. Saken ble satt opp med andre dommere enn dem som tjenestegjorde da hovedforhandlingen ble påbegynt 9 juni 1997.
A hevdet at det ikke var anledning til å behandle en sak som var blitt utsatt med nye dommere etter utsettelsen. Oslo byrett besluttet 18 november 1997 å fastholde den nye sammensetningen av retten. A påkjærte 19 november 1997 byrettens beslutning til Borgarting lagmannsrett som 21 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 2. Det er anført at det ikke er anledning til å fortsette den utsatte hovedforhandlingen med andre dommere enn dem som tjenestegjorde 9 juni 1997. Det må være avgjørende at hovedforhandlingen er påbegynt og at straffeprosessloven §294 er anvendt som hjemmel for utsettelse. Straffeprosessloven og domstolloven har klare regler for domstolens sammensetning, og det er strenge vilkår knyttet til endring av denne ut fra at tilfeldighetsprinsippet er vektlagt som rettsprinsipp. Ingen av vilkårene for å endre rettens sammensetning er til stede.
A har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse og byrettens beslutning oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Den nye hovedforhandlingen i byretten ble påbegynt 24 november 1997. Fra Oslo byrett har Høyesteretts kjæremålsutvalg fått opplyst at saken forventes å vare til 8 desember 1997. Videre har byretten opplyst at det ikke er fremsatt noen habilitetsinnsigelser mot rettens medlemmer under hovedforhandlingen og at det ikke er truffet noen uttrykkelig kjennelse eller beslutning vedrørende rettens sammensetning under hovedforhandlingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet angis å rette seg mot lagmannsrettens lovtolking, som utvalget kan prøve. Det er noe uklart hvilken bestemmelse som menes å være feiltolket. En aktuell bestemmelse, som ikke nevnes i kjæremålet, er domstolloven §99 annet ledd.
I kjennelsen uttaler lagmannsretten følgende om rettsspørsmålet:
"Av byrettens rettsbok for rettsmøtet 9 juni 1997 fremgår at forhandlingene ble begrenset til spørsmålet om utsettelse, som ble tatt opp av statsadvokaten umiddelbart etter at retten var satt og rettens medlemmer hadde erklært seg habile. Realitetsbehandlingen av saken ble ikke påbegynt. Det dreier seg således reellt om en omberammelse av hovedforhandlingen og ikke om en utsettelse av en påbegynt hovedforhandling. At strpl §294 er angitt som hjemmel for utsettelsen, er ikke avgjørende. Tilfeldighetsprinsippet må anses tilstrekkelig ivaretatt ved at saken er tildelt nytt saksnummer og deretter på ny har gått inn i byrettens ordinære turnus.
Lagmannsretten har intet å bemerke til at retten i et tilfelle som dette blir besatt med andre dommere enn i rettsmøtet 9 juni 1997."
Utvalget kan ikke se at dette innebærer noen uriktig lovtolking. Domstolloven §99 annet ledd må forstås slik at bestemmelsen kommer til anvendelse etter at behandling av saken i realiteten er påbegynt. For ordens skyld tilføyer utvalget at saken atskiller seg fra Rt-1931-510, der endringen i rettens sammensetning først skjedde etter at saken var tatt opp til doms, og hvor retten etter dette tidspunktet kom til at to ytterligere vitner burde forklare seg.
Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.