HR-1997-569-K - Rt-1997-1710
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-15 |
| Publisert: | 97-00569-K - Rt-1997-1710 (464-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Sakkyndig, Barnevern |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1997-00306 A, Høyesterett HR-1997-00569 K, jnr 330/1997 |
| Parter: | A og B (advokat Jan T E Normann) mot X kommune (advokat Liv Marie Lie) |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §239, Tvistemålsloven (1915) |
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne ny sakkyndig i sak som gjelder krav om tilbakeføring av omsorg for barn, samværsrett mv.
Forberedende dommer i Eidsivating lagmannsrett traffødt xx.xx.1997 slik beslutning:
"I prosesskrift av 22. august 1997 har advokat Jan T E Normann, på vegne av A og B begjært oppnevnt psykolog D som sakkyndig i ovennevnte sak.
Som meddelt i lagmannsrettens brev av 18. august 1997, er psykolog E allerede oppnevnt av lagmannsretten som sakkyndig. Lagmannsretten finner - som det fremgår av nevnte brev - ikke at saken krever 2 sakkyndige og ytterligere sakkyndige utover psykolog E vil ikke bli oppnevnt."
I advokat Normanns nevnte begjæring er uttalt at det er av underordnet betydning hvorvidt oppnevning av psykolog D "skjer i tillegg til eller ved siden av oppnevnte sakkyndige E."
A og B har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at barn med annen kulturell og etnisk bakgrunn må vurderes ut fra de særskilte identitetsbehov dette skaper, og at saken ikke kan bli forsvarlig opplyst uten at denne problemstilling er gjenstand for sakkyndig utredning. Den oppnevnte sakkyndige for herredsretten som også er blitt oppnevnt for lagmannsretten, har i sin rapport til herredsretten ikke vurdert saken ut fra den psykokulturelle forskning som er tilgjengelig i dag.
Når det gjelder kjæremålsadgangen, anføres at de spørsmål som ønskes belyst av ny sakkyndig, ikke har vært gjort til gjenstand for vurdering tidligere, og at spørsmålenes betydning for sakens opplysning gjør at den manglende oppnevnelse må anses uforsvarlig.
Subsidiært gjøres gjeldende at rettens avgjørelse lider av saksbehandlingsfeil når det ikke er gitt noen begrunnelse for hvorfor det ikke ble funnet påkrevet med ytterligere sakkyndig. Det vises også til at verken kjæremotparten eller den oppnevnte sakkyndige ble hørt forut for avgjørelsen, og at de kjærende parter forgjeves har anmodet om et saksforberedende møte.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. I sak nr. 00306-A for Borgarting lagmannsrett oppnevnes psykolog D som sakkyndig.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.
Subsidiært:
1. Beslutning av 2. september 1997 om ikke å oppnevne ny sakkyndig oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Det bemerkes at i den prinsipale påstand under punkt 1 er Borgarting lagmannsrett feilskrift for Eidsivating lagmannsrett.
X kommune anfører at kjæremålsutvalget har full kompetanse, og at utvalget også kan prøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurderinger. Det bør imidlertid vises forsiktighet med å overprøve slike vurderinger hvor det fremtrer som tvilsomt om det er tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig, jf Rt-1994-421.
Det hevdes at lagmannsretten riktig har lagt til grunn at saken vil bli tilstrekkelig opplyst ved ny oppnevning av psykolog E. Særlig gjelder dette på bakgrunn av tidligere utredninger i saken og det faktum at retten vil bli satt med to psykologer som fagkyndige meddommere. De sakkyndige som har utredet saken tidligere, herunder også psykolog E, har for øvrig tatt i betraktning mors kulturelle og etniske tilhørighet, også i forhold til spørsmålet om mors funksjonsevne.
Til anførslene i kjæremålet om saksbehandlingsfeil bemerkes at kjæremotparten ved flere anledninger har gitt uttrykk for sitt standpunkt i forhold til ny sakkyndig. Kjæremotparten er enig i lagmannsrettens begrunnelse i forhold til manglende behov, jf rettens brev av 20 mai 1997.
Det er nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne ny sakkyndig i tillegg til psykolog E stadfestes."
Lagmannsretten har i oversendelsesbrev av 25 september 1997 til Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalt at den ikke har funnet grunn til å endre den fattede beslutning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens beslutning av 2 september 1997, der retten nektet å oppnevne en sakkyndig til i saken. En slik beslutning er ikke gjenstand for kjæremål, jf tvistemålsloven §239 siste ledd og Schei, Tvistemålsloven bind II side 107. Dette gjelder også når det påberopes at enkelte spørsmål ikke er besvart av den oppnevnte sakkyndige, idet det må være opp til lagmannsretten i denne saken å vurdere hva som er nødvendig for å få saken forsvarlig opplyst.
Kjæremålet må etter dette avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.