HR-1997-572-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1997-12-04
Publisert:	HR-1997-00572s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1997-00572S , jnr 588/1997
Parter:
Forfatter:	Lund, Stang Lund, Matningsdal
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §257, §260, §317, §333, §10, §24, §5, Straffeprosessloven (1981) §388, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Ved Nedenes herredsretts kjennelse av 22 oktober 1997 ble A varetektsfengslet frem til 19 november 1997 på grunn av fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Han er tiltalt for overtredelse av straffeloven §257, §317 første ledd, §260 første og tredje ledd, §333, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §10, §31 første ledd jf §5 første ledd og §31 første ledd jf §24 første ledd 1. punktum. Fengslingsfristen ble forlenget til 12 desember 1997 ved kjennelse av 17 november 1997.

A påkjærte denne kjennelsen til Agder lagmannsrett, som ved kjennelse av 20 november 1997 forkastet kjæremålet.

A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke begrunnet.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking.

Kjæremålet er ikke begrunnet. Utvalget kan heller ikke se at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking.

Kjæremålet må forkastes.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.