HR-1997-573-K - Rt-1997-1707
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-10 |
| Publisert: | HR-1997-00573-K - Rt-1997-1707 (462-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse, Familierett, Farskapssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-00091 A, Høyesterett HR-1997-00573 K, jnr 342/1997 |
| Parter: | A mot B, C (advokat Helge Tveit) |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §17, §24, Tvistemålsloven (1915) §403a, §412, §433, Plenumsloven (1926) §6 |
Ved stevning av 10 november 1995 til X byrett reiste A søksmål etter barneloven §6 tredje ledd for å få prøvd farskapet til C, født xx.xx.1973, som han hadde vedtatt farskapet til. Søksmålet var reist mot B og C som saksøkte. Det ble i stevningen anmodet om at det ble tatt blodprøver av saksøkeren og de to saksøkte og foretatt DNA-analyser. Byretten avviste saken ved kjennelse av 16 november 1995. Etter kjæremål fra A stadfestet Gulating lagmannsrett avvisningen ved kjennelse av 29 november 1995. Videre kjæremål ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg 25 januar 1996 under henvisning til tvistemålsloven §403a.
Ved stevning av 28 juli 1996 til X byrett reiste A på ny sak etter barneloven §6 tredje ledd for å få prøvd farskapet. Ved byrettens kjennelse av 15 august 1996 ble saken avvist. A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som ved kjennelse av 29 oktober 1996 kom til at A kunne reise ny sak, og at vilkårene i barneloven §6 tredje ledd var oppfylt. Etter kjæremål fra B og C kom Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelse av 20 desember 1996, inntatt i Rt-1996-1793, til at det ikke er adgang til nytt søksmål etter barneloven §6 tredje ledd når det allerede foreligger en rettskraftig avvisning av et slikt søksmål.
Den 12 januar 1997 fremsatte A begjæring til Gulating lagmannsrett om gjenopptakelse av lagmannsrettens kjennelse av 29 november 1995. Begjæringen ble støttet på de bevis og omstendigheter som ble fremlagt i saken som ledet til lagmannsrettens kjennelse av 29 oktober 1996. I prosesskrift innkommet 1 april 1997 vedla A to kjennelser av 20 mars 1997 fra Høyesterett som omhandler krav om gjenopptakelse på grunnlag av ikke gjennomførte DNA-analyser, jf Rt-1997-413 og side Rt-1997-422.
Lagmannsretten avsa 23 mai 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålssak nr. 95-1260 gjenopptas.
2. Sak nr. 95-2810 A ved X byrett fremmes."
Kjennelsen er avsagt med to mot en stemme. Mindretallet stemte for at begjæringen om gjenopptakelse måtte forkastes etter tvistemålsloven §412 første ledd.
B og C har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saken er stillet i bero i påvente av avgjørelse i en annen kjæremålssak, jnr 257/1996, som er overført til Høyesterett til avgjørelse i medhold av lov av 25 juni 1926 nr 2 §6 annet ledd.
Den 2 oktober 1997 fremsatte A begjæring til Høyesteretts kjæremålsutvalg om at det skulle tas blodprøve av nylig avdøde D, som det etter As mening er grunn til å tro var far til C. D var far til B. Begjæringen ble oversendt Gulating lagmannsrett som antatt rette vedkommende. Lagmannsretten avsa 3 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen tas ikke til følge."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det heter blant annet at han "tilkjennegir herved at D, hans dødsbo trekkes inn i saken i medhold av barneloven §17 annet ledd jfr tvistemålsloven §433". Han har nærmere redegjort for sin mistanke om at D har misbrukt sine døtre, og anfører at det er viktig at blodprøve blir tatt før liket kremeres.
Det er nedlagt slik påstand:
"Det tas blodprøve av Ds lik, for deponering i påvente av pågående farskapssak for Høyesterett, og at blodprøven kun nyttes dersom farskapssaken endelig blir fremmet av høyesterett, eller at den nyttes i forbindelse med straffesakssøksmål mot B.
I saksomkostninger for kjæremålet dømmes B m.fl. inn solidum til å betale A kr 1500,-."
Kjæremålet er forkynt for B og C ved deres prosessfullmektig. Tilsvar er ikke innkommet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
As begjæring om gjenopptakelse av saken for å få prøvd om han er far til C, er foreløpig ikke avgjort. Hvorvidt det i en slik situasjon er anledning til å la foreta blodprøve til bruk under en eventuell senere hovedforhandling, er etter kjæremålsutvalgets mening svært tvilsomt. Under ingen omstendighet er det opp til A selv å trekke en annen mann inn i den saken han har anlagt. As søksmål er som nevnt reist mot B og C. Det er retten, ikke saksøkeren, som etter loven kan beslutte å trekke en annen mann inn i saken etter at den er reist, jf barneloven §17 tredje ledd, når vedkommende ikke allerede er part i saken etter §17 første ledd.
Kjæremålsutvalget tar ikke endelig standpunkt til om det er hjemmel for blodprøvetakning slik gjenopptakelsessaken for tiden står. Ut fra de opplysninger som foreligger, er kjæremålsutvalget enig med lagmannsretten i at det ikke i noe tilfelle er grunnlag for å trekke D, hans dødsbo, inn i saken som part. Vilkårene for blodprøvetakning etter barneloven §24 første ledd foreligger da ikke. Det er heller ikke grunnlag for gransking av blodprøve av D i medhold av barneloven §24 første ledd 2. punktum.
Lagmannsrettens kjennelse blir å stadfeste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.