HR-1997-579-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-04 |
| Publisert: | HR-1997-00579s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00579S , jnr 576/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §223, §49, Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeprosessloven (1981) §343, §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om beslag av førerkort.
A, født xx.xx.1968, ble 16 juni 1997 av Skien politidistrikt siktet for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf samme lovs §49, samt straffeloven §223 første ledd.
I kjennelse av 16 juni 1997 varetektsfengslet Skien og Porsgrunn forhørsrett siktede for fire uker. Fengslingsfristen ble senere flere ganger forlenget. Agder lagmannsrett avsa 24 september 1997 kjennelse om løslatelse.
Førerkortet til siktede ble beslaglagt 24 september 1997. Siktede samtykket ikke i beslaget. Bakgrunnen for beslaget er at politiet mener motorvogn var benyttet som hjelpemiddel i forbindelse med en voldtekt, ett voldtektsforsøk og ett tilfelle av frihetsberøvelse - alle omfattet av siktelsen av 16 juni 1997.
Skien politidistrikt begjærte rettens kjennelse for fortsatt beslag av førerkortet inntil straffesaken var endelig avgjort, jf vegtrafikkloven §33 nr 5.
Holt forhørsrett avsa 31 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"Politiets begjæring om opprettholdelse av beslag av førerkort tilhørende A, født xx.xx.1968 tas ikke til følge."
Skien politidistrikt påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett, som 11 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Førerkort tilhørende A, født xx.xx.1968, kan i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 beholdes beslaglagt av politiet inntil saken er endelig avgjort."
Om saksforholdet for øvrig vises til de tidligere kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder prinsipalt lagmannsrettens saksbehandling, subsidiært lovanvendelsen.
A gjør gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten avsa kjennelse uten at verken siktede eller hans forsvarer var kjent med innholdet i politiets kjæremål. I en telefonsamtale med Skien politikammer hadde forsvareren fått opplyst at forhørsrettens kjennelse var påkjært, og at kopi av kjæremålet var sendt ham. Forsvareren mottok brevet med kopi av kjæremålet 13 november 1997. Konvolutten var poststemplet 10 november 1997. Siden lagmannsretten avsa kjennelse allerede 11 november 1997, fikk siktede ingen anledning til å uttale seg. Dette er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.Subsidiært anføres at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke om at siktede har benyttet bil som hjelpemiddel ved de forhold han er siktet for. Det vises til siktedes forklaringer. Når det gjelder tiltaltepost II c, kan det ikke foreligge mistanke om straffbare forhold i det hele tatt.
Førerkortbeslag er dessuten et uforholdsmessig inngrep overfor siktede. Siktede har mistet arbeidet på grunn av beslaget. Forhørsretten har her fattet en riktig avgjørelse.
A har lagt ned slik påstand:
"Agder lagmannsretts kjennelse i sak nr. 97-01442 M oppheves.
Subsidiært:
Holt forhørsretts kjennelse stadfestes."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har begrenset kompetanse etter straffeprosessloven §388, skal bemerke:
Kjæremålsutvalget finner at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsrettens kjennelse ble avsagt uten at siktede eller hans forsvarer fikk anledning til å uttale seg om kjæremålet. Det vises til opplysningen om at kjennelsen ble avsagt allerede dagen etter at politiets kjæremål var sendt forsvareren.
Utvalget finner at saksbehandlingsfeilen bør føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves, jf straffeprosessloven §343 første ledd. Det legges i denne forbindelse vekt på at politiets kjæremålserklæring inneholdt anførsler som siktede eller hans forsvarer burde gis anledning til å uttale seg om.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.