HR-1997-58-A - Rt-1997-1574
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-03 |
| Publisert: | HR-1997-00058-A - Rt-1997-1574 (430-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00058 A, snr 20/1997 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: advokat Morten Kjensli)- |
| Forfatter: | Matningsdal, Lund, Stang Lund, Aasland, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37d, §62, §63, §64, Våpenloven (1961) §13, §33, §7, §8, Våpenloven (1961), Straffeprosessloven (1981) §40, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992) |
Dommer Matningsdal: Asker og Bærum herredsrett avsa 2 mai 1996 dom som for As vedkommende har slik domsslutning:
"3. A, født xx.xx.1963, frifinnes etter tiltalebeslutningens post Ia).
4. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, og våpenloven §33 jfr. §7 jfr. §8, første ledd samt våpenloven §33 jfr. §13 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, samt §64, til en straff av fengsel i 6 - seks - år og 6 - seks - måneder. Han tilkommer fradrag i straffen med 335 dager for utholdt varetekt.
5. Med hjemmel i straffeloven §35 jfr. §37d inndras hos A 1 armbrøst og 15 piler til armbrøst, til fordel for statskassen.
6. Saksomkostninger idømmes ikke."
Jeg bemerker at domsgrunnene skulle ha opplyst hvilke forhold som isolert sett kvalifiserte for bøtestraff og som herredsretten regnet som skjerpende omstendigheter ved straffutmålingen, jfr straffeprosessloven §40 tredje ledd.
Domfelte påanket dommen til lagmannsretten. Ankebehandlingen gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt han var dømt i henhold til tiltalebeslutningen I b og I c for henholdsvis innførsel av 918 gram kokain og omsetning av 24 gram heroin. Borgarting lagmannsrett avsa 12 mars 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - år, som en fellesstraff med den rettskraftige del av Asker og Bærum herredsretts dom av 2 mai 1996. Til fradrag i straffen kommer 649 - sekshundreogførtini - dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for forholdet i den opprinnelige tiltalebeslutnings post I c).
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Ved lagmannsrettens dom ble A frifunnet for omsetning av 24 gram heroin, men dømt for innførsel av 918 gram kokain.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens dommer.
Domfelte har anket straffutmålingen til Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Det vesentlige forholdet i saken er medvirkning til at B 2 juni 1995 fra Sør-Amerika innførte 918 gram kokain til Norge over Fornebu Lufthavn. I tillegg er A dømt for noen mindre overtredelser av legemiddelloven samt for noen overtredelser av våpenloven som har beskjeden vekt ved straffutmålingen.
Spørsmålet er hvilken straff som bør utmåles etter at Høyesterett i Rt-1996-1726 på grunnlag av en sakkyndig utredning fra professor dr med Jørg Mørland kom til at straffenivået ved befatning med kokain måtte endres markert i de domfeltes favør i forhold til tidligere nivå. I denne sammenheng kan det ikke til As skade legges vekt på at den medskyldige B, som innførte stoffet, ikke anket herredsrettens dom hvor han ble idømt 5 år fengsel. Både herredsretten og lagmannsretten har lagt til grunn at A spilte en mer sentral rolle enn B.
I Rt-1996-1726 ble straffen for de to domfelte satt til fengsel i henholdsvis 4 år og 4 år og 6 måneder. Dommen gjaldt innførsel av ca 2 kg kokain fra Sør-Amerika med en renhetsgrad på 97 til 100 %. De domfelte hadde videre overdradd ca 200 gram av stoffet. I denne saken dreier det seg som nevnt om innførsel av 918 gram kokain med en renhetsgrad på 86 %. Kvantumet er med andre ord ca halvparten av hva som var tilfellet i den forrige saken, mens renhetsgraden er likeverdig i de to sakene.
Isolert sett kunne dette tilsi at straffen må settes atskillig lavere i denne enn i den forrige saken. Det foreligger likevel momenter som medfører at forskjellen i straff må bli mindre enn en ren sammenlikning av kvantum skulle tilsi: Lagmannsretten har på bakgrunn av umiddelbar bevisførsel lagt til grunn at "As rolle i forbindelse med denne kokainimporten har vært meget sentral". Jeg har ikke grunnlag for å sette dette bevisresultatet til side. I Rt-1996-1726 synes derimot de domfelte å ha hatt noe mer karakter av å være kurer selv om det fremheves at de "ikke var rene kurerer".
Ved sammenlikningen legger jeg videre noe vekt på at varetektsoppholdet må ha vært mer belastende i den forrige enn i denne saken. Varetektstiden fram til lagmannsrettens dom var riktignok ikke særlig forskjellig ved at den var henholdsvis 709 og 649 dager. Men i den forrige saken var det tale om to søramerikanere som måtte tåle et varetektsopphold i nærmere 22 måneder før saken ble behandlet av lagmannsretten som førsteinstans, mens A har bodd i Norge siden 1975 og har både kone og tre barn her i landet. Han fikk dessuten prøvd skyldspørsmålet av herredsretten ca 11 måneder etter pågripelsen.
Endelig nevner jeg at A tidligere er straffet fire ganger for ulovlig befatning med narkotiske stoffer. Men da de tidligere sakene stort sett gjelder relativt beskjedne overtredelser, har de ikke nevneverdig vekt ved straffutmålingen. Jeg legger likevel noe vekt på at den ulovlige innførselen fant sted bare en måned etter Eiker, Modum og Sigdal herredsretts dom av 4 mai 1995 som omfatter flere overtredelser vedrørende narkotiske stoffer.
Etter en totalvurdering har jeg på bakgrunn av ovenstående kommet til at straffen bør settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Etter lagmannsrettens dom er A overført til foregrepet soning. Ved overføringen er han godskrevet varetektsfradraget.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. I motsetning til ham finner jeg imidlertid ikke grunn til å legge vekt på den forskjell i varetektsbelastning han trekker frem i forhold til dommen i Rt-1996-1726.
Dommer Stang Lund: Som dommer Lund.
Dommer Aasland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Matningsdal.
Dommer Holmøy: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.